Nå har jeg sendt mail til justisministeren og justiskomiteen

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bedt om et kommunalt servicekontor for alle foreldre med barn med spesielle behov, som samordnet og tilrettela de ulike tjenestene man trenger, lagde fornuftige timeplaner for ulike terapitilbud og hjelpeting, fikset søknader, skaffet støttekonkter og avlastere osv.

Det er vel ingen bombe at jeg er helt enig med deg her.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Det er vel ingen bombe at jeg er helt enig med deg her.

Nei. Ingen bombe. Men hvordan ville du at et sånt tilbud skulle vært utformet?

Jeg kommer ikke helt forbi min målløse forbauselse over at velferdssamfunnet ikke fullt ut gjelder familier med barn med spesielle behov. At de skal slite så innmari, at det skal nærmest være en straff å få et barn som trenger mer enn andre. Slik jeg har sett det, utenfra vel å merke, står slike familier utenfor sykehuset, med en mer eller mindre nyfødt bylt i armene og er helt alene. Og så starter jobben, og alle krefter som skulle ha vært brukt på barnet, søsknene, forholdet og resten av familien, brukes på skjemaer, kamper med rigide regelryttere på ulike kontorer, forsøk på å få ulike etater til å snakke sammen, kjøring fra det enebehandlingstilbudet etter det andre osv osv.

Bequis: fin og engasjert mail! Gidder du å rette opp den setningen og sende til den mailadressen jeg prikker deg?

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Bequis: fin og engasjert mail! Gidder du å rette opp den setningen og sende til den mailadressen jeg prikker deg?

Tusen takk, det ble jeg glad for å høre. Mail er sendt.

Synes egentlig det er litt rart at det ikke er mer ramaskrik om dette enn det er. Kanskje fordi folk ikke orker å tenke på det? Skjønner jo forsåvidt det, men...

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Synes egentlig det er litt rart at det ikke er mer ramaskrik om dette enn det er. Kanskje fordi folk ikke orker å tenke på det? Skjønner jo forsåvidt det, men...

Det er vel det at det er bare det at det et så mye man vil ta tak i og at det kanskje er for fælt til at folk orker rett og slett. Men jeg er enig med deg, og det er så bra at folk reagerer og stiller politikeren spørsmål og gir de saker å jobbe med, og slike saker er noe av det absolutt viktigste. Tiltakene som Mim nevnte er jeg 100% enig i og det har absolutt Norge ressurser til ,både i form av kroner, og kompetente folk til å jobbe med slikt.

Pengedisponeringen våre folkevalgte holder på med er det vel verre med.... en halv milliard mer til kultur fra Trond Giske er jo bare ett eksempel på galskapen :skal ikke dreie mer inn på politikk:
Det må stilles langt større ansvar til politikere og myndighetene enn det pr. i dag gjør.

[Tinka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg kommer ikke helt forbi min målløse forbauselse over at velferdssamfunnet ikke fullt ut gjelder familier med barn med spesielle behov. At de skal slite så innmari, at det skal nærmest være en straff å få et barn som trenger mer enn andre. Slik jeg har sett det, utenfra vel å merke, står slike familier utenfor sykehuset, med en mer eller mindre nyfødt bylt i armene og er helt alene. Og så starter jobben, og alle krefter som skulle ha vært brukt på barnet, søsknene, forholdet og resten av familien, brukes på skjemaer, kamper med rigide regelryttere på ulike kontorer, forsøk på å få ulike etater til å snakke sammen, kjøring fra det enebehandlingstilbudet etter det andre osv osv.

Men du har fått med deg essensen av hvordan det er.

[Jonamam]

Jeg støtter deg på denne. Bra med engasjerte mennesker!!!

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei. Ingen bombe. Men hvordan ville du at et sånt tilbud skulle vært utformet?

Jeg kommer ikke helt forbi min målløse forbauselse over at velferdssamfunnet ikke fullt ut gjelder familier med barn med spesielle behov. At de skal slite så innmari, at det skal nærmest være en straff å få et barn som trenger mer enn andre. Slik jeg har sett det, utenfra vel å merke, står slike familier utenfor sykehuset, med en mer eller mindre nyfødt bylt i armene og er helt alene. Og så starter jobben, og alle krefter som skulle ha vært brukt på barnet, søsknene, forholdet og resten av familien, brukes på skjemaer, kamper med rigide regelryttere på ulike kontorer, forsøk på å få ulike etater til å snakke sammen, kjøring fra det enebehandlingstilbudet etter det andre osv osv.

Bequis: fin og engasjert mail! Gidder du å rette opp den setningen og sende til den mailadressen jeg prikker deg?

Signerer denne.
Og de samme som har mulighet til å gi kommuer o.l de midlene de trenger for å gi foreldrene den hjelp og støtte de har krav på, går ut og messer om at vi ikke vil ha et sorteringssamfunn.
Den provoserer meg.
Man skal helst ikke lengre se etter "feil" hos foster ved vanlig ultralyd, for det kan føre til sorteringssamfunn.
Men samtidig om folk viste at deres rettigheter og støtte/hjelpetiltak var på plass fra den dagen barnet ble født tror jeg folk i mindre grad ville være så skremt over å få et barn med "problemer". For jeg for min del tror at folk er redd de ikke klarer å ta seg av barnet samtidig som de må kjempe en innbitt kamp for hver minste lille ting.