Hvit saus fra pose?

[Dixie Diner]

Jeg syns bare det er så veeeldig tynt å si at det er stress med skikkelig mat fordi man trenger ditt og datt. Det er vel det minste problemet?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg syns bare det er så veeeldig tynt å si at det er stress med skikkelig mat fordi man trenger ditt og datt. Det er vel det minste problemet?

Ja, virkelig. Man kjøper det man trenger og oppbevarer det i skapet til man trenger det neste gang. Med god planlegging av ukesmenyer og ukeshandling så blir det minimalt med kasting av mat. Om det går en krydderpose eller et glass med sennep i søpla en gang i året eller to, så kan jeg leve med det. Det er iallefall ikke det som stopper meg fra å lage skikkelig middag.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg syns bare det er så veeeldig tynt å si at det er stress med skikkelig mat fordi man trenger ditt og datt. Det er vel det minste problemet?

Nei, nei, nei. Du misforstår. Jeg sier ikke at det er "stress". Men jeg sier at det er en TERSKEL. Terskelen er det å skaffe alle ingrediensene, og sørge for å vedlikeholde utvalget i sine egne skap og skuffer, slik at man alltid HAR timian.

For meg er det sånn at jeg lager en del av de tingene jeg "alltid" har lagd, for der er jeg over terskelen. Så jeg kan lage kjøttkaker og hvit saus. Men når jeg kommer til terskelen for hjemmelagd pasta gjør jeg et valg. Jeg orker ikke å gå over terskelen og legge ned innsatsen som gjør at jeg kan lage pasta og surkål hjemme. Det blir et ork. Uff, hvorfor kjøpe 400 ingredienser når jeg kan greie meg med en Toro-pose? (og særlig når jeg personlig syns det er like godt?)

Men jeg baker brød, for det har jeg "alltid" gjort, og jeg syns det smaker bedre enn å kjøpe hos bakeren eller i butikken.

Se for deg noe som DU syns er vanskelig (vet ikke hvor dine terskler er da, men...), og tenk deg at du skal overstige den terskelen. Det meste kan læres. Det gjelder alt fra datamaskiner og biler til oppussing og hagestell. Det er ikke noe PROBLEM å lære seg å dyrke rododendron (det burde nok vært en H inni der et sted), men kanskje du ikke prioriterer det. Kanskje du tenker at uff, jeg orker ikke begynne med det, jeg holder meg til sånn som jeg har det.

Og det er klart at det samme gjelder for matlaging, og en hel del andre ting. Du møter en terskel og må bestemme deg for om du skal forsere den eller ikke. Det er mange valg i livet, og man må prioritere hva man selv føler er viktig. For meg er kanskje ikke hjemmelagd pasta viktig nok, men hjemmebakte brød er det. See?

Har ikke noe med "stress" å gjøre.

[Hyacinth]

Jeg synes heller ikke det er noe problem å ha "x antall ingredienser" i huset. I går laget jeg Bali-kyllinggryte fra scratch, det tok meg faktisk ikke langer tid enn å lage en Toropose og jeg trengte vel kanskje ti ulike ingredienser totalt, og alt var ting jeg likevel har i huset.

[Filifjonka]

bina, når du skriver hjemmelagd pasta, mener du å lage selve pastaen?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

bina, når du skriver hjemmelagd pasta, mener du å lage selve pastaen?

Ja, for det var noen som både "sto fram" og fortalte at de lager pastaen hjemme fra bunnen, og videre noen som hevdet at det egentlig ikke var så tidkrevende en gang. Dermed gikk det opp for meg at - wow - det finnes faktisk folk som lager pastaen selv! (For meg er det like urealistisk som å lage potetgull selv, men det er nå så. )

[Filifjonka]

Jeg lager det meste av mat, men definitivt ikke pasta til hverdagsbruk. Det har jeg bare prøvd noen få ganger til spesielle anledninger.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg lager det meste av mat, men definitivt ikke pasta til hverdagsbruk. Det har jeg bare prøvd noen få ganger til spesielle anledninger.

Og der har du mitt poeng. DER er din terskel. Pasta til hverdags. Det er ikke fordi du ikke kan, eller fordi du ikke vet hva du trenger. Men det er altså din terskel. Dette gjør du bare ikke til hverdags. Men ting du er vant med å lage, som du kan gjøre med armen i bind og blind på begge øya, det er ikke noen utfordring. Vi har alle slike terskler. For noen er terskelen pasta, for andre er den hvit saus. Har man aldri gjort det før... ja så kan det ligge en motvilje mot å prøve det. Om andre sier at "det er jo ikke noe problem" og "det er jo så mye bedre", så gjør du det ikke likevel.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og der har du mitt poeng. DER er din terskel. Pasta til hverdags. Det er ikke fordi du ikke kan, eller fordi du ikke vet hva du trenger. Men det er altså din terskel. Dette gjør du bare ikke til hverdags. Men ting du er vant med å lage, som du kan gjøre med armen i bind og blind på begge øya, det er ikke noen utfordring. Vi har alle slike terskler. For noen er terskelen pasta, for andre er den hvit saus. Har man aldri gjort det før... ja så kan det ligge en motvilje mot å prøve det. Om andre sier at "det er jo ikke noe problem" og "det er jo så mye bedre", så gjør du det ikke likevel.

Det er en terskel ja, jeg har terskler selv. Men når man ser det økende omfanget av sykdommer i dagens samfunn, så bør man jo ta best mulig vare på helsa si, og IALLEFALL barna sin helse, og hvis man virkelig visste hvor mye DRITT det er i ferdigmat og disse posene, så hadde nok flere holdt seg langt unna.