Grusom Oprah-episode

[Bequita]

Ja, det er helt ufattelig. Og å tenke seg at mange av disse SS-soldatene hadde egne familier som de gikk hjem og spiste middag sammen med etter en dag i leiren? Det er helt ufattelig.

Chumbawamba skrev denne sangen til ære for en som ikke overlevde, men som fikk overlevert sitt budskap allikevel; han ga aldri opp:

Rappaport's Testament: I Never Gave Up
If you survive me
(I Never gave up)
Tell them this
(I Never gave up)
If you survive me
(I Never gave up)
Tell them this

Almost as if I were planning ahead
I drank, I ate, I made love
I learnt to snatch whatever I could
I never asked for pity and I never gave up

I never gave up, I never gave up
I crawled in the mud but I never gave up

Twenty months I kept accounts
And in the end they'll balance out
Sometimes I vomit happy memories
Sometimes I laugh out loud just to crack my face

I never gave up, I never gave up
I crawled in the mud but I never gave up

If I meet Hitler in the other place
I'll spit this precious soup in his face
And all my accounts will be settled, you see
'Cause Hitler never ever got the better of me

I never gave up, I never gave up
I crawled in the mud but I never gave up

[Elin]

Ja, huff den episoden fra Oprah er virkelig en som la seg på minnet. Jeg anbefaler dere alle å lese boken "Night" av Elie Wiesel (Han fikk Nobels fredspris i 1986). Jeg vet ikke om den er å kjøpe på norsk, men jeg kjøpte den på Amazon (Oprah's book Club).

[Kate]

Herregud. Det hadde jeg aldri taklet å se. Aldri.

[Maz]

Jeg har vært så heldig og kjenne to overlevende. Bare en av dem jødisk da. Den andre var Norsk kommunist. Han ga meg og klassen min på vidregående en fantastisk oppsett i økonomien i disse leirene. Den tyske krigsmaskinen var jo finansiert av dette.

Han fortalte mye.

Den andre er den nå mye omtalte Julius Paltiel. Jeg glemmer ikke et selskap jeg servrte i der disse to begynte å prate seg i mellom.

Finn hadde vært gjennom et helvete, men han hadde fått mat fra Norge (organisert fortalte han meg av min far). Julius fikk ikke slik.

Det værste de opplevde var jo når de ikke fikk være med de hvite bussene til Norge. Nordmennene godtok ikke de stakkars utsultede jødene som Norske.

Jeg har lest mye krigslitratur. Men den sterkeste boken for meg som jeg anbefaler alle å lese er

Primo Levi: if this is a man

og den som følger The truce.

Bøkene er sterke fordi han som min fars venn faktisk skildrer umenneskeliggjøringen og hvordan de forstod lokalbefolkningen som ikke hjalp de sultne magre stakkarene.

Babyene som ble kastet i flammene var kanskje de heldige. Det er sannheten og nå som antisemitismen blomstrer bør en huske dobbelt opp.