Er du en klager/sutrer?

[Bluen]

Som glisende grinebiter med som favorittsmiley må jeg jo svare i denne tråden. Flat og fargelös sutring er jo kjedelig å höre på, men jeg må innrömme at jeg blir mer skeptisk til folk som aldri klager, jeg da - de som smiler blekt og synes det går bra uansett, eller som er krampeoptimistiske. Det må da väre kjedelig å mangle temperament? Jeg kan nok väre fäl til å klage, men pröver å gjöre det på en morsom måte og er ikke en sur person. Jeg håper "blid pessimist" er en mer dekkende betegnelse. De fleste skjönner at ikke alt er like alvorlig ment, men skikkelige gladjenter og jeg kan nok ha litt problemer med å komme overens. Det topper seg når folk taper så det suser i kortspill, men smiler og sier at "det er jo bare et spill". Det vitner om manglende engasjement og blir kjedelig (uten at det dermed er sagt at folk skal bör like ille som meg, som er en så elendig taper at jeg lett mister både hodet, sjarmen og livsgnisten i spillsammenheng ).

Når det gjelder alvorlige problemer i livet, tror jeg det er sunt å klage og få ut sorg og frustrasjon. For meg har det värt av uvurderlig betydning å skrive av meg det vonde i forbindelse med ufrivillig barnlöshet og min brors heroinmisbruk. Ved å virkelig klage min nöd og la alt väre virkelig svart der og da, har det blitt mulig å gå videre. Man må kjenne på bunnen for å kunne sparke ifra og komme seg opp igjen.

Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

Dylan Thomas