Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Har bare lest deler av tråden, men det jeg syntes er litt merkelig er at det er en del som argumenterer med at det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp, og derfor jobber de deltid? Når man er 2 personer som bor sammen, som har omsorg for felles barn.. hvordan kan det være så vanskelig, om begge deltar? En kan levere barna, mens den andre begynner på jobb tidlig. Så henter den som ikke leverte på morgenen osv.

Jeg tar studiepoeng tilsvarende fulltidsstudie, og jobber fra nå ca 30 timer i uka. Jeg er alene med et barn, og jeg får det til å gå opp, selv om huset ser for jævlig ut til tider (les: 90 % av tiden). Jeg må nok bruke nesten hver kveld til studier dette året også, og jeg legger meg sjelden på sofan for å se på TV, er sjelden i seng før kl 24.00 osv. Det går i ett fra kl 07.00 til kl 24.00, stort sett. Må også rekke handle, følge opp skolen til poden, familie, venner, bursdager, fritidsaktiviteter osv. Vi har ikke bil, så det er ikke lettvindt å få handlet og sånt heller. Alt må i grunnen planlegges.

Så klart, man orker ikke holde på sånn resten av livet, men det går i noen år. Ikke minst så får man enormt med arbeidsmoral, ettersom alt nok vil fortone seg som ferie etter dette....

Jeg kunne nok tenkt meg å bli litt forsørget i det forstand at jeg kunne delt utgifter med noen, eller i det minste å ha noen å dele hverdagslogistikken med, så jeg slapp gjøre absolutt alt selv. Men jeg har vokst enormt på dette og har etterhvert fått en høy arbeidskapasitet og et helt annet bilde av hva som er "for mye". Nå skal jeg gå mer skole, ene og alene for å gå opp en del i lønn. Det ligger ikke så mye mer følelser i det, annet enn at jeg føler jeg er nødt om jeg skal klare gi poden en "normal" oppvekst i mangel på to "økonomisk deltagende foreldre" (eksen betaler minimalt i bidrag). Men jeg har det i grunnen ganske fint, om jeg skal være helt ærlig. Jeg klarer meg selv og det er i grunnen verdt det da.

Jeg syntes rett og slett mange er litt borskjemte. *Ærlig*

'
Dette klarer du, fint for deg.
Det hadde ikke jeg klart.
Jeg syns ikke det er noe mer relevant for debatten at du har spesielt høy arbeidskapasitet, enn at enkelte andre har lav kapasitet.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

'
Dette klarer du, fint for deg.
Det hadde ikke jeg klart.
Jeg syns ikke det er noe mer relevant for debatten at du har spesielt høy arbeidskapasitet, enn at enkelte andre har lav kapasitet.

Men det er relevant om det er sånn at alle de som er hjemme - som er kvinner - har lav kapasitet. For da begynner det jo å se ut som om kvinner faktisk har lav kapasitet da?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men det er relevant om det er sånn at alle de som er hjemme - som er kvinner - har lav kapasitet. For da begynner det jo å se ut som om kvinner faktisk har lav kapasitet da?

Ja, selvsagt.

Jeg bare skjønte ikke hvorfor den personlige historien til en med høy kapasitet skulle være mer relevant i debatten enn en personlig historie til en med lav?