Et litt "klamt" spørsmål

[Barbarella]

Jeg synes det virker litt rart å spørre om å låne penger av folk man ikke kjenner godt. Når det er sagt så har jeg en venninne som ganske ofte trenger å låne noen kroner av oss, og det låner jeg henne med glede. Hvis jeg uansett har pengene og jeg har råd til å avse dem i den tiden det tar før hun betaler, så er det vel ikke noe problem?

Jeg liker ikke å låne penger av noen selv, og gjør det bare i absolutt nødstilfeller, og da av nær familie. Dette fordi jeg ikke liker å skylde noen noe, og spesielt i svigerfamilien så blir det veldig oppstuss og mye snakk om hva pengene skal gå til og kommentarer om alt man bruker penger på i perioden før man har betalt tilbake hele beløpet.
Første og siste gang mannen spurte om å få låne 2000 kr. i noen dager fordi vi ikke kom oss inn i nettbanken pga. feil med sikkerhetskortet, så kom han tilbake med et budsjett som svigermor hadde satt opp til oss basert på våre inntekter og utgifter som mannen gladelig hadde delt med henne.

[Pebbles]

Jeg ble litt overrasket over at mange sier de ville lånt bort penger i en slik situasjon som dette. Jeg føler meg ofte dumsnill men selv jeg ville sagt nei til dette. Jeg ville blitt irritert over å bli spurt.

En venn i knipe er noe helt annet. Jeg er raus med penger, det handlier ikke om det. Men dette var jo en frekk forespørsel og jeg ville blitt irritert over at en bekjent i det hele tatt satte meg i en slik situasjon ved å spørre.

Man drar da vel ikke på sirkus om man er blakk, for crying out loud!

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Ja, det kom kanskje ikke helt tydelig frem at jeg ikke akkurat mener låne penger til livsnødvendig hjerteoperasjon i utlandet, bil når man bor på et sted uten naboer eller kollektivtrafikk-type-ting.

Jeg svarte vel mest i forhold til situasjonen beskrevet i hovedinnlegget.

Man trenger ikke dra det så langt heller akkurat. Har man litt akkurat med penger, så har man heller ikke alltid råd til å skyve utgiftene foran seg, for det blir ofte ikke så veldig mye bedre om noen få månder. Så får man feks en veldig høy strømregning på et dumt tidspunkt, feks rett før jul (fordi prisene har skutt i været), så kan det hende man ikke kan løse det hele med å være kreativ, med mindre man har lyst til å leve på et eksistensminimum i jula, og droppe julegavene. Da biter man heller i det sure eplet, og hører med pappa.

Jeg gir egentlig beng i om noen ser ned på meg pga dette. Det sier mer om dem enn om meg, egentlig.

[Mirasol]

Merkelig ja! Jeg hadde svart at "nei, dessverre, det har jeg ikke råd til akkurat nå".

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det enkleste og beste er å ringe strømselskapet og lage en avbetalingsplan. Det er ikke mange strømselskaper som lar økonomisk pressede småbarnsforeldre gå uten strøm når de kan betale litt.

Jeg vet om selskaper som lar folk etterbetale 300.- i måneden.

Jeg jobber selv i forsikringsbransjen og har kunder som betaler 150.- i måneden i en periode på to år, fordi de ikke har råd.

Nuff said- Dette handler ikke om alenemødre, asylsøkende enker eller djevelen og hans oldemor.

Ikke på en ettermiddag, gitt. Har jeg hørt. Og jo, de gjør gjerne det. Har jeg hørt.

Jeg er et kreativt menneske. Det er faen ikke alltid det hjelper.

Plutselig forsvinner skiltene på bilen - fordi årsavgiften er ikke betalt, og den er ikke EU-godkjent. Det trodde du den var. Kemneren står på døra og sier at du har to måneder igjen før du må ut av leiligheten. Barnehagen ringer og lurer på hvorfor du leverer barna når de strengt tatt ikke har plass igjen.

Ja, dette er ganske, eh, ville tilfeller - men de er fra virkeligheten. Og man kan sette seg og prøve å tenke så kreativt man bare klarer helt til hodet eksploderer eller man hopper ut fra nærmeste bro, eller man kan svelge stolthet og låne penger for å komme over kneika.

Og så kommer ei lita tuppe trippende og rynker på nesa. :flirer:

[Olympia]

Igjen- jeg snakker ikke om ekstremtilfeller. Jeg vet hvor lang tid det tar før man mister en barnehageplass og jeg vet også hvor lang tid det tar før strømmen blir stengt. Det er ikke i "jeg låner en tusenlapp eller tre til neste måned" - klassen.

Uansett- det blir for dumt å holde på sånt, det er i grunn ganske kjedelig at det alltid trekkes frem de mest prekære tilfellene som finnes.

I kvinner vil forsørges-tråden tar det null komma niks før det er snakk om mødre som er hjemme med barn med spesielle behov.

I slanketråder sier det svuuusj og plutselig er det kun snakk om folk som har spist på seg 100 kilo på grunn av overgrep i barndommen.

I digress, la oss gå tilbake til kjerringa som lånte penger for å invitere med seg andres unger på sirkus!

[Teofelia]

Jeg hadde syntes det var et veldig merkelig spørsmål, men hadde sikkert sagt ja. Mest fordi jeg hadde følt meg litt bondefanget av situasjonen, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Selvsagt kan det være situasjoner der man plutselig står i en knipe og det er praktisk å låne av noen andre. Jeg har opplevd å stå i butikken, ved kassa, uten pengebok, og fått tilbud om å låne penger av vedkommende i køen bak, som jeg kjente fra før (men på ingen måte godt nok til at jeg ville drømme om å be om å få låne penger i en annen situasjon). Nå bor vi like ved butikken, så jeg valgte å dra hjem etter pengeboken, men hadde det vært like før stengetid eller på andre siden av byen, hadde jeg definitivt takket ja til tilbudet.

En gang hadde jeg med en gruppe studenter på restaurant, i embeds medfør, og da jeg skulle betale så virket ikke kortet mitt(!). Det var utrolig pinlig, men det var ikke så mange andre alternativer enn å låne penger av to av dem. Selvsagt skulle jeg gjerne vært situasjonen foruten, men jeg overførte pengene fra konto samme kveld, så det var ikke egentlig så veldig dramatisk, og i ettertid ser jeg ikke at det var så mye annet jeg kunne gjøre heller. Jeg tror ikke omdømmet mitt fikk noen alvorlig knekk i ettertid akkurat.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Igjen- jeg snakker ikke om ekstremtilfeller. Jeg vet hvor lang tid det tar før man mister en barnehageplass og jeg vet også hvor lang tid det tar før strømmen blir stengt. Det er ikke i "jeg låner en tusenlapp eller tre til neste måned" - klassen.

Uansett- det blir for dumt å holde på sånt, det er i grunn ganske kjedelig at det alltid trekkes frem de mest prekære tilfellene som finnes.

I kvinner vil forsørges-tråden tar det null komma niks før det er snakk om mødre som er hjemme med barn med spesielle behov.

I slanketråder sier det svuuusj og plutselig er det kun snakk om folk som har spist på seg 100 kilo på grunn av overgrep i barndommen.

I digress, la oss gå tilbake til kjerringa som lånte penger for å invitere med seg andres unger på sirkus!

Du vet tydeligvis ikke. Og du snakker om kvinnen som det allerede er nevnt har en hjerneskade og har problemer med sosiale koder, ja?

Nek.

[Neket]

Jeg syns det hørtes skikkelig rart ut. Jeg hadde sagt nei. Var det en god venn hadde jeg jo sagt ja, men ikke til bekjente.

Jeg liker ikke å låne penger, lånte en 100-lapp av en venninne når jeg mista kortet mitt og sambo var på reise, men ellers ikke. Hadde jeg stått i fare for å miste barnehageplassen hadde jeg nok likevel svelget stoltheten og spurt om hjelp - men fra familie, ikke venner. Men dersom en god venn hadde spurt om et lån hadde jeg sagt ja så sant jeg hadde råd til det.

[United]

Sirkusbillett koster vel litt? Så når du trekker det fra summen du muligens ikke får tilbake, er det ikke så ille uansett? Du oppførte deg pent og blir ikke blakk. Datteren din blir tatt med på sirkus. Det der hadde jeg ikke tenkt mye på. Men om du ikke får det resterende tilbake (sirkusbillett pluss godteri til forestillingen), låner man så klart ikke bort mer med den begrunnelsen.

[Bayone]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Sirkusbillett koster vel litt? Så når du trekker det fra summen du muligens ikke får tilbake, er det ikke så ille uansett? Du oppførte deg pent og blir ikke blakk. Datteren din blir tatt med på sirkus. Det der hadde jeg ikke tenkt mye på. Men om du ikke får det resterende tilbake (sirkusbillett pluss godteri til forestillingen), låner man så klart ikke bort mer med den begrunnelsen.

Hun skulle vel betale for sirkusbilletten selv

[United]

Opprinnelig lagt inn av Karina, her.

Hun skulle vel betale for sirkusbilletten selv

Da oppfattet vi det helt forskjellig. Jeg trodde det opprinnelig var sånn at hun skulle betale for eget barn?

Uansett er det i min verden kjempefint å tilby seg å ta med andres unger på ting. Og ganske selvfølgelig at foreldrene betaler (i det minste tilbyr seg) for sine respektive.

[Brutus_]

Hadde blitt rimelig satt ut dersom naboen kom og ville ha med unga på sirkus og samtidig be meg forskuttere. Hadde vel bedt han ta seg en bolle, tenker jeg. Creepy nok at de er over på besøk i mine øyne...

[Fløyel]

Vi har lånt ut penger til venner som er i en midlertidig krise. Alle kan havne der tenker jeg. Eneste som er synd, eller synd og synd.... Uansett ene paret vi lånte ut en betydlig sum til har vi ikke kontakt med lenger og det skyldes nok muligens at de slet veldig med og betale tilbake lånet og syntes det var litt "lumpent" at vi ønsket de tilbake til avtalt tid. Det var her snakk om 40.000.- uken etter at pengene var på konto befant hele familien seg på ferietur, og jeg må vel innrømme at jeg syntes det var en litt annerledes bruk av pengene enn hva vi hadde forestilt oss, siden inkassobyråene nærmest hang på døra der... Så penger og personlige lån kan ødelegge fine vennskap, og det er jo synd, ihvertfall av og til

[leliane]

Jeg hadde følt meg totalt bondefanget. Og sikkert sagt ja med en ekkel bismak. Hva blir det neste, liksom. En merkelig forespørsel. Og dere som ville sagt nei - ville dere begrunnet det? Argumentet om at man ikke har råd - eller penger på konto akkurat nå, vil liksom falle på sin egen urimelighet i veldig mange tilfeller - det handler jo ikke om det!

Jeg låner gjerne ut penger og tar imot tilbud om lån på småbeløp dersom situasjonen tilsier at dette er enkleste løsning, og dersom det er snakk om folk jeg kjenner godt og omgås. Jeg ville slitt med å låne ut store summer, selv til nære venner. Ja, ikke at jeg har så store summer å låne bort heller.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Og dere som ville sagt nei - ville dere begrunnet det? Argumentet om at man ikke har råd - eller penger på konto akkurat nå, vil liksom falle på sin egen urimelighet i veldig mange tilfeller - det handler jo ikke om det!

Jeg hadde nok ikke følt at jeg måtte begrunne avslaget mitt så veldig, altså. Det er jo en frekk forespørsel i utgangspunktet (selv om damen har en liten hjerneskade) - så jeg ville sikkert sagt "Det har jeg ikke anledning til, dessverre".

[Stine-mor]

Jeg førte over 500 kr + penger for billetten til jenta mi.
Vi får se neste fredag om pengene kommer tilbake.

[Ole Brumm]

Jeg hadde blitt paff og forundret, men hadde sikkert gjordt det samme som deg Stine-mor. Jeg hater å dra på slike "tilstelninger" så hadde blitt glad om noen orket å dra med et av mine barn på det. Men jeg ville aldri ha kunnet kommet i en slik situasjon selv, altså å be om å låne penger fra ganske periferie bekjentskaper. Ja jeg kunne nok plutselig kommet oppi en situasjon der jeg manglet penger, men hadde ikke planlagt sirkustur/kinotur eller lignende uten å ha dekning på kontoen.

[Pegasus]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Jeg hadde følt meg totalt bondefanget. Og sikkert sagt ja med en ekkel bismak. Hva blir det neste, liksom. En merkelig forespørsel. Og dere som ville sagt nei - ville dere begrunnet det? Argumentet om at man ikke har råd - eller penger på konto akkurat nå, vil liksom falle på sin egen urimelighet i veldig mange tilfeller - det handler jo ikke om det

Jeg ville ikke begrunnet hvorfor, jeg ville bare sagt "Nei, beklager, det kan jeg ikke" (litt pent innpakket "vil ikke") Hun som spurte om å få låne, begrunnet jo heller ikke "hvorfor".

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Kult. Du kommer hjem med to barn etter jobb og barnehage, er aleneforelder, det er onsdag, du har akkurat betalt ut huslån, barnehage, fellesutgifter, og får lønn på mandag. Frem til da har du et par tusen på konto, noe som slett ikke er så verst hvis man tar inntekt vs. utgifter-regnestykket. Det står en lapp på døra, og det viser seg at strømmen er stengt. Det koster [et obskønt antall tusen] å få den på igjen.

You fix? På en fiffig, kreativ liten måte? Forklar gjerne.

Mastercard. "Låner" heller der enn å spørre noen ja.