Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Miss Norway]

Jeg synes mange her er i overkant strenge med sine medsøstre her altså! (Og jeg har bare skummet tråden, det får være grenser på en måte.) Det er litt snålt, for FP er vanligvis nesten overempatisk til tider synes jeg.

Men når det gjelder å jobbe fullt, pendle, hente/bringe, holde hus og fritidsaktiviteter... det er jo en KJEMPEJOBB. Og krever et organisatorisk hode, og evne til å holde mange baller i luften. Og ikke alle er sånn skrudd sammen vel? Det ligger vel lettere for noen enn for andre, og selv om man selvsagt blir bedre med erfaring og "trening" så er det ALTFOR MANGE SOM SLITER SEG FULLSTENDIG UT I DRIFTEN AV A/S FAMILIEN. Og når de gjør det, og sitter utbrente og punkterte og griner over at alt er for mye, så er det masse masse trøst og empati synlig på FP, merkelig nok. Men om man litt tidligere innser sin egen begrensning, og tilpasser livet og hverdagen slik at ting fungerer bedre, ja da er man bakstreversk og antifeminist og lat og er seg sitt ansvar lite bevisst og bør ta seg sammen og ikke leve i forrige århundre og sånt? Merkelig.

Hvorfor sliter det mer på (mange) kvinner å være fulltidsarbeidende med hjem/familie enn mange menn? Ja, det vet jeg ikke. Stikkordet er nok dårlig samvittighet og manglende evne til å si seg fornøyd med ting som er mindre enn 101% perfekt. Kanskje. Hvorfor er det sånn? Oppdragelse (der må vi fikse neste generasjon bedre enn de generelt gjorde med oss) og likestilling (eller mangel på det). Det er klart ting har bedret seg kjempemye sånn sett; aldri har fedre vært mer aktive på hjemmebane og vært mer "hands-on" med unger og stell. Men så er det alt det andre da... Syke foreldre, syke svigerforeldre... typisk slikt som kvinnene vanligvis følger mer opp enn mennene. Slike ting. Som får kvinner til å føle dårlig samvittighet hvis de skofter på. Og da hjelper det slett ikke at "superkvinnene" klarer det også, på toppen av alt annet. Spesielt ikke når man omtrent er pålagt å sammenligne seg med dem?


Og bare så det er sagt, så er det flere grunner til å jobbe deltid/bli forsørget som ikke nødvendigvis kommer frem her. Ikke absolutt alt er like lurt skrudd sammen i dette landet. Og så er det slett ikke alle som er så dumme at de står på bar bakke etter et samlivsbrudd med tap av forsørger. De aller fleste jeg kjenner i slik situasjon har gode, detaljerte avtaler/ektepakter, som også tar høyde for feks tap av pensjonspoeng og sånt.