Den store tråden for røykesluttere, ønskesluttere, prøvesluttere og andre sluttere

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har litt problemer med å fatte at noen kan røyke to røyk til dagen. Hvorfor gjør man det liksom?

Fordi jeg synes røyk er utrolig godt etter en middag, eller sent på kvelden i ro og fred med en kaffe på terrassen?

Jeg røyker dessuten ikke på jobb, har ikke tid om morgenen og gjør det ikke når barna er våkne. Jeg tenker ikke engang på det. For meg er røyking nytelse, akkurat som et glass vin, og like lite som å drikke vin i en halvtimes lunsjpause i kantina eller over en tallerken med fiskepinner ville det falt meg inn å røyke mens jeg venter på bussen.

Ikke at det ikke har skjedd altså, men jeg har på en måte vokst ifra det.

[GinaK]

Heia, dere!!
Jeg har røkt i 20 år og sluttet da storebror ble født så jeg har vært røykefri i litt over 8,5 år.
Fortsatt må jeg rett i veska og ha en tyggis i munnen etter lunchen... nå har det vel blitt en vane men jeg var på jentetur til Køben for en uke siden og da ble jeg skikkelig påvirket for "alle" røyket så det dampet rundt meg men jeg stod imot. Selv om de stappet røyken rett i nesa på meg. Litt stolt av at jeg stod imot... *må være sterk*

[Patsy]

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Patsy, her.

Vil du og slutte kanskje?


GinaK: Det må ha vært kjipt! Men 8,5 år, det er så bra!

[Najade]

Det endte faktisk opp med at jeg tok min siste røyk på onsdag (uten at jeg visste det da).
Nå skal det sies at jeg har vært ganske dårlig, så sånn sett har det vært "lett" å la være. Men jeg har tenkt utrolig mye på at nå vil jeg faktisk være røykfri, ikke bare nå som halsen er vond, men resten av livet!

Men det er en evig kamp, jeg vet at bøygen for meg kommer seinere, når jeg føler at jeg har sluttet, og at det er "trygt" å bare ta meg en liten en for kosens skyld liksom.

Inter, jeg hadde satt pris på om du vil si litt om hvordan du jobber med det med identitet og røyking. Jeg har jo sluttet tidligere (over lange perioder også), men fortsatt ikke klart å snu det. Hvordan jobber man med det konkret liksom?

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fordi jeg synes røyk er utrolig godt etter en middag, eller sent på kvelden i ro og fred med en kaffe på terrassen?

Jeg røyker dessuten ikke på jobb, har ikke tid om morgenen og gjør det ikke når barna er våkne. Jeg tenker ikke engang på det. For meg er røyking nytelse, akkurat som et glass vin, og like lite som å drikke vin i en halvtimes lunsjpause i kantina eller over en tallerken med fiskepinner ville det falt meg inn å røyke mens jeg venter på bussen.

Ikke at det ikke har skjedd altså, men jeg har på en måte vokst ifra det.

Du och jag...
men det er dette som er iferd med å skli ut, og jeg må ta grep....

[Interference]

Hvis jeg kjenner nå at jeg skulle tenke at "oi i denne situasjonen pleide jeg å ta meg en røyk", så begynner jeg å tenke på det som stod i boken.
En av sammenligningene er veldig bra, se for deg at du koker vann, og plutselig får en utrolig trang til å stikke hendene oppi den gryten med kokende vann bare for å kjenne lettelsen når du tar hendene opp fra gryten igjen... Ingen ville vel gjøre noe så teit, sant? Vel, det er akkurat det du gjør når du røyker. Røyksuget blir skapt av den forrige sigaretten du tok, og for hver gang du tar en ny sigarett så vedlikeholder du den "trangen".

Argh det er vanskelig å forklare altså, uten at man kan ramse opp hele boken liksom, men når jeg så meg selv for meg, stå der og stikke hendene i en gryte med kokende vann, bare for å kjenne lettelsen det var å ta dem opp igjen, vel, jeg relaterte helt fint til sammenligningen, og det var på det punktet jeg bestemte meg for at den personen der var jeg ikke lengre.

Så jeg begynte rett og slett å se meg selv for meg uten røyk, som en litt sporty type med frisk hud, glød i kinnene og overskudd. Jobbet med det mentale bildet av meg selv, og utelukket røyken fullstendig.
Jeg sluttet og å røyke på autopilot (for ganske lenge siden) og utsatte de selvsagte røykene (som morgenrøyken, den etter maten, den når man snakker i telefonen osv) altså de som "smaker best", og spurte meg selv om jeg virkelig hadde lyst på den røyken, ventet en stund og så gikk jeg ut å røykte den mens jeg virkelig kjente etter på smaken, hva det gjorde med meg, hvordan jeg følte meg etterpå osv osv. Så satte jeg det i sammenheng med det bildet jeg hadde skapt av meg selv som ikkerøyker, og ja..
Det var litt av det. Men jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken altså, den for kvinner, den var meget bra og veldig lett å relatere seg til.