Hva gjør man om du tror noen er forelsket i deg?

[lillemy01]

ok det er mange mange små ting vi har alltid vert gode venner på fester har han alltid danset med meg og han blir ganske så klåfingret når han er små full tror at han for bedre selvtillit da nr han drikker. Nå siste festen vi var på var han slik mot alle meg så han bare på leenge og ba meg aldri for å danse eller noe det har aldri skjedd før. Han møter meg ca 5-6 ganger om dagen før han kommer til oss for å jobbe han hilser fra laaang avstand hver gang han ser meg det er nesten flaut. I går var jeg i kaffe rommet og lagde kaffe når han hørte at jeg var der inne (hadde ikke sett meg i hele dag) han LØP inn i rommet nesten pesende. Når han så meg klarte han ikke å slutte å smile i ca 5 minuter. Han jobber kjempe mye og har veldig lite fri mannen min sa at han kunne ta ettermiddagen så han kunne bare dra hjem jeg gikk tur med hundene foran den andre jobben hans og hilste på han mens jeg gikk han sa jeg skulle vente jeg tenkte ja vel han spurtet og skiftet klær i løpet av ca 1 minutt og kom løpende ut så gikk han med meg (uten at jeg ba om det) hele veien tilbake til jobben og satt der og snakket med meg helt til mannen min ble ferdig ca 2 timer i stedet for å dra hjem. Dette har skjedd før men han har alltid skravlet med mannen min og hjulpet han i jobben men nå vek han ikke fra min side. Han greide ikke å slutte å snakke om meg til ingen han snakker om meg til alle snakker om meg til mannen min til og med osv osv . Det er mange små ting som har forandret seg i løpet av de siste to månedene. Vi har vert venner i 5 år nå han har hele den tid jobbet sammen med mannen min.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Havbris, her.

Vær deg selv du, og vær slik du alltid er.
Følelser oppstår fort, og kan forsvinne fort igjen.
Han vet at du er gift, og at du har en mann du er skrekkelig glad i, så han har nok ei heller noen forhåpninger. Det går seg nok til helt fint.
Lykke lykke til uansett.
Det er en kjedelig situasjon.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvis han ikke tilkjennegir at han er forelsket, du ikke synes det er ubehagelig og mannen din ikke er sjalu, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du skulle begrense kontakten?

Hvis du føler for å begrense den, så gjør du selvsagt det, men av prinsipp? Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg hadde ikke gitt slipp på en god venn som oppførte seg sømmelig bare fordi jeg ville ta hensyn til ham, når det ikke var noe konkret som tilsa at hensyn var på sin plass.

Signerer disse innleggene - veldig.

Å ikke ha venner av det motsatte kjønn av prinsipp, høres både ufritt og urtrist ut.

Jeg har alltid hatt det, og noen har vært forelsket i meg, men jeg opplever ikke det som problematisk all den tid jeg selv elsker mannen min og på ingen måte ønsker å bytte han ut.

Når du ikke selv står i fare for å forelske deg i han, ser jeg ingen som helst grunn til å bryte kontakt. det synes jeg ville være både tullete og unødvendig dramatisk.

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av lillemy01, her.

ok det er mange mange små ting vi har alltid vert gode venner på fester har han alltid danset med meg og han blir ganske så klåfingret når han er små full tror at han for bedre selvtillit da nr han drikker. Nå siste festen vi var på var han slik mot alle meg så han bare på leenge og ba meg aldri for å danse eller noe det har aldri skjedd før. Han møter meg ca 5-6 ganger om dagen før han kommer til oss for å jobbe han hilser fra laaang avstand hver gang han ser meg det er nesten flaut. I går var jeg i kaffe rommet og lagde kaffe når han hørte at jeg var der inne (hadde ikke sett meg i hele dag) han LØP inn i rommet nesten pesende. Når han så meg klarte han ikke å slutte å smile i ca 5 minuter. Han jobber kjempe mye og har veldig lite fri mannen min sa at han kunne ta ettermiddagen så han kunne bare dra hjem jeg gikk tur med hundene foran den andre jobben hans og hilste på han mens jeg gikk han sa jeg skulle vente jeg tenkte ja vel han spurtet og skiftet klær i løpet av ca 1 minutt og kom løpende ut så gikk han med meg (uten at jeg ba om det) hele veien tilbake til jobben og satt der og snakket med meg helt til mannen min ble ferdig ca 2 timer i stedet for å dra hjem. Dette har skjedd før men han har alltid skravlet med mannen min og hjulpet han i jobben men nå vek han ikke fra min side. Han greide ikke å slutte å snakke om meg til ingen han snakker om meg til alle snakker om meg til mannen min til og med osv osv . Det er mange små ting som har forandret seg i løpet av de siste to månedene. Vi har vert venner i 5 år nå han har hele den tid jobbet sammen med mannen min.

Vi som leser trenger noen , og . Komma og punktum.