Avsporing: Venner, kjønn og legning

[Maverick]

Sjærsten og jeg gjør stort sett ikke annet enn å jobbe - og er i samme situasjon som tink.

Jeg jobber nesten bare med menn av type Alfa, som har virket svært så avskrekkende på mange andre menn. Han jobber masse med grasiøse Vidunderdamer. Arbeidstidene er også ofte sent på kvelden og utpå natten.

Det går fint. Det er i ens eget hode man må snu tankegangen først.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sjærsten og jeg gjør stort sett ikke annet enn å jobbe - og er i samme situasjon som tink.

Jeg jobber nesten bare med menn av type Alfa, som har virket svært så avskrekkende på mange andre menn. Han jobber masse med grasiøse Vidunderdamer. Arbeidstidene er også ofte sent på kvelden og utpå natten.

Det går fint. Det er i ens eget hode man må snu tankegangen først.

Mistenker at dine menn er kjekkere enn mine da. (Middelaldrende blåskjorter, gjerne med ring fra NTNU!)

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Mistenker at dine menn er kjekkere enn mine da. (Middelaldrende blåskjorter, gjerne med ring fra NTNU!)

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg

[teamor]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg

Selvsagt spiller ikke det inn.

Gjør utseende noen til et sex-objekt?
Singelstatus = på sjekkern?

Nei, ikke i min verden i allefall.

[bønna]

Jeg tenker at det er mer, tja, upraktisk å ha venner av det annet kjønn. Fordi det kan oppstå følelser, som man må finne ut av hva egentlig består i, er det vennskap; eller er det noe annet? At man kan føle en del på det.

"Passer det seg egentlig med dette vennskapet? Er det noen som kan misforstå/misforstår? Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være sammen med han/henne?"
Det er en kompliserende greie, med samme kjønn er det enklere.

Jobb-kolleger er uproblematisk, det må jo være når man går over til å treffes privat, fordi man har lyst.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg tenker at det er mer, tja, upraktisk å ha venner av det annet kjønn. Fordi det kan oppstå følelser, som man må finne ut av hva egentlig består i, er det vennskap; eller er det noe annet? At man kan føle en del på det.

"Passer det seg egentlig med dette vennskapet? Er det noen som kan misforstå/misforstår? Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være sammen med han/henne?"
Det er en kompliserende greie, med samme kjønn er det enklere.

Jobb-kolleger er uproblematisk, det må jo være når man går over til å treffes privat, fordi man har lyst.

Jeg har aldri stilt meg de spørsmålene ang mine mannlige venner, de er liksom bare vennene mine. ikke mer, ikke mindre.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg

Neida, er bare unnelig på alfaCharlies omgivelser.

Det er sjelden jeg stifter nære vennskap med gutter/menn for tida. Men jeg orker ikke ha det som en leveregel å unngå det fordi det hypotetisk sett kan oppstå følelser. Man kan jo få svært god kontakt med kollegaer også, mange av dagens våkne timer tilbringes på arbeidsplassen.