Sv: Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Det at folk får litt panikk av at man sier nei takk til ditt eller datt (kaffe i kaffebesøk eller alkohol på fest) er at man bryter eldgamle gaveutvekslingsritualer som er sosialt lim og en del av en sosial kontrakt for samvær, like gammel som sivilisasjonene selv. Jeg tror ikke alle er bevisste på hvor stor del av vår kultur denne :værsågod, tusen takk"-greien er av vår kultur, men den er stor. Og "værsågod-neitakk"-roter til hele forventning om hva innholdet i relasjonen skal være.
Noen kommer, man byr på det man har, de som kommer skal si ja takk og gjerne ha med noe til vertskapet eller man inviterer tilbake, man har en gjensidighet i relasjonen, man har byttet og deltatt i det samme ritualet.
Når noen sier nei takk, så har de "ødelagt" gjensidigheten i ritualet og setter verten i en vanskelig posisjon, rent kulturelt og tradisjonelt. Den sosiale kontrakten i møte mellom mennesker handler om å kunne gi og kunne motta.
Og derfor bør man vær så god lære seg å drikke både kaffe, te og alkohol så fort man er konfirmert, for ikke å bryte med disse tradisjonene? For å sette det litt på spissen.
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er jo VELDIG "vert" av meg, jeg må alltid ha noe godt å by på når jeg får gjester. Jeg synes bare ikke man skal få gjester til å føle seg tvunget til å drikke eller spise noe de ikke liker, og jeg er fullt klar over at ikke alle liker alt. Jeg synes det er på tide at kaffe- og tedrikking ikke omtrent er et must slik det var i gamle dager.
Kan hende jeg misforstår det du skrev oppfor nå altså, jeg er selvsagt enig i at det beste er at verten kan tilby noe gjesten liker og som gjesten kan takke for og ta imot. Det kan være så enkelt som et glass vann. Et bra vertskap skjønner faktisk at ikke alle liker kaffe eller te.
__________________
I stepped on a cornflake, now I'm a cereal killer.
|