Hjelp meg å definere familievold

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av carolin, her.

, men hva med før de klarer å bryte ut av slike forhold? Hva kan man gjøre for å få folk mer bevisst på denne problematikken og få de til å faktisk blande seg inn om de misstenker at noen de kjenner blir utsatt for vold? Hvordan vet man at noen blir utsatt for vold? Hva skal man gjøre dersom noen man kjenner eller vet om blir misshandlet i sitt eget hjem?

Jeg tror dette, sett i ett (av flere andre) perspektiv, har sammenheng med hva slags samfunn vi lever i. Dersom det stemmer at samfunnet generelt sett går mot tendenser av distanse, individualisme, mindre fellesskapsfølelse og dermed løsere og/eller færre sosiale bånd, tror jeg det rett og slett bare vil bli vanskeligere å få hjelp av andre om man befinner seg i en slik situasjon. Men desto større grunn til å spørre slik du gjør, om hvordan man bevisstgjør folk flest. Jeg har ingen gode svar, dessverre. Men en annen sak, som jeg synes er vel så viktig å sette fokus på, er å bevisstgjøre folk på hva som er vold, i forhold til egne grenser og liv. Det er som kjent mange voldsofre som bagatelliserer og unnskylder det de blir utsatt for, på samme måte som mange voldsutøvere (i nære relasjoner her også) gjør det samme overfor sine egne handlinger. Mange voldsutøvere blir oppriktig overrasket når de skjønner at det de driver med faktisk er vold. Slik som de blir bestyrtet over at andre menn driver med. Det er tankevekkende synes jeg, hvordan man kan bli så enormt subjektiv i en situasjon som for andre virker krystallklar.

Opprinnelig lagt inn av lijander, her.

Hvor mye må man ha sett, hvor sikker må man være? Hvor langt må personen ha gått før man melder ifra?? Jeg synes faktisk det er ganske vanskelig å vite når man skal blande seg. En ting er jo hvis man har sett far slå mor og barn flere ganger. Men hva med de gangene man ikke er sikker, bare vage anelser?

Ikke sant. Avhengig av årsak er det jo sjelden at far banker mor på butikken mens alle ser på (eller mor slår far, for den saks skyld). Jeg tror også mange undervurderer den tvilen mange folk rundt de aktuelle familien sitter med - det er ingen lett oppgave å beskylde folk for vold, heller. Hvis man ikke er sikker, og det er man jo ofte ikke.

Et "usaklig" eksempel, men jeg tenkte litt på dette under Fritzlavsløringene. Naboene ble beskyldt for å være naive og unnvikende, siden de ikke hadde skjønt at noe skjedde. Det mener jeg blir forferdelig arrogant å si som utenforstående. Hvem er det som i sin villeste fantasi kan se for seg at dét skjer i kjelleren over ens egen hekk, liksom? Jeg tror litt like mekanismer slår inn ellers også; vi leter etter normalen, ikke unntakstilstandene. Og oppfatter kanskje ikke de mindre signalene som i etterkant, når man ser hele bildet, kan virke åpenbare.

Ja, her kom jeg ikke med noe nyttig, men det var et veldig spennende tema og en god tråd.