Lese Ringenes Herre (selv), hvilken alder?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Han høres ut som meg når jeg var liten.
.

Meg også. Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Meg også. Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?)

Ja, ikke sant, hva så? La pjokken lese, den er ikke skummel lest med barneøyne, tror jeg. Ikke skummelt skummel, i hvertfall.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Meg også. Det hendte moren min mente jeg ikke ville skjønne så mye av enkelte voksenbøker da jeg begynte å lese det, men det syntes jeg var noe skikkelig tull: Jeg skjønte jo ALT! (Oppdaget da jeg leste bøkene noen år senere at det var ting jeg nok oppfattet på en litt annen måte, men hva så?)

Ja ikke sant. Hva så.
Jeg har i ettertid skjønt at en del av de bøkene jeg leste som liten handlet om noe helt annet enn det jeg klarte å oppfatte.
Jeg husker spesielt en bok jeg hadde lest anmeldelse om i en avis som jeg fikk tak i på bibliotekes. Der stod det noe om at han kjente på blomsten hennes og hun begynte å gråte elns. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor noen skulle gråte fordi en gutt kjente på blomsten hennes.

[Filifjonka]

Han sto hvertfall opp med boken i hånden i dag, og har kommet til side 38. Jeg hørte at han lo høyt flere ganger i går kveld, og leste også høyt enkelte setninger for meg, så det ser ut som han er med så langt.

[Wix]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Ja ikke sant. Hva så.
Jeg har i ettertid skjønt at en del av de bøkene jeg leste som liten handlet om noe helt annet enn det jeg klarte å oppfatte.
Jeg husker spesielt en bok jeg hadde lest anmeldelse om i en avis som jeg fikk tak i på bibliotekes. Der stod det noe om at han kjente på blomsten hennes og hun begynte å gråte elns. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor noen skulle gråte fordi en gutt kjente på blomsten hennes.

Hihi, jeg hadde noe lignende da jeg leste Hulebjørnens klan da jeg var ca 10-11 år. I den boka tror jeg de snakker om at han tok henne på tappen hennes (tror jeg det var?), og at det var fantastisk, og jeg lurte fælt på hva det var. Menmen, jeg tok ikke noe skade av det akkurat, og jeg synes vi skal la barna få tilgang på det de vil lese. Skjønner de det så ok, hvis ikke så jaja. De kan fint ha glede ha boka likevel, og har de det ikke så slutter de å lese. Jeg hadde ingen begrensning på skumle ting heller da jeg var liten, og jeg leste mye mens mine foreldre ikke leste, de hadde ikke sjans til å følge med.

[Kjøkkenskriveren]

Tror jeg var ca. 10 år første gangen jeg leste denne (så vi snakker om det hersens år 1982 eller 1983). Husker i hvert fall at det første som grep meg (jeg kom over boka tilfeldig i mormors bokhylle) var alle tilleggene bakerst, med kart og slekstrær og greier. Det så innmari dypt og interessant ut, og dermed ble jeg nysgjerrig og begynte forfra for å finne ut hva i alle dager dette var for noe.