Diskusjonstråd: The Graveyard Book (Neil Gaiman)

[kokosbolle]

Å, er det her dere er!

Jeg digget boken. Leste den på engelsk og det gikk unna, var ferdig på 4 dager.

Jeg likte også den mentorrollen som Silas hadde, men jeg skjønte ikke at han var vampyr. Nå falt liksom det på plass. At jeg ikke kom på det?

Må bare spørre, hva er ghouls på norsk? Jeg skjønte at de var noen skumle vesener som var små av høyde, men sterke? Hvordan blir man en ghoul? De skulle jo gjøre om Bod til en ghoul.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Jeg likte også den mentorrollen som Silas hadde, men jeg skjønte ikke at han var vampyr. Nå falt liksom det på plass. At jeg ikke kom på det?

Må bare spørre, hva er ghouls på norsk? Jeg skjønte at de var noen skumle vesener som var små av høyde, men sterke? Hvordan blir man en ghoul? De skulle jo gjøre om Bod til en ghoul.

Du er ikke alene. Jeg skjønte heller ikke at Silas var vampyr selv om jeg stusset litt over "ikke spiser bananer".

Det var ingen forklaring på disse ghulene (som de het på norsk). Ikke på Slirene heller. Det var dette jeg syntes var mest uforståelig. Jeg skjønte jo dette med gjenferdene på kirkegårdene, men hva var disse andre verdnene?

[Skilpadda]

Ghoul vet jeg ikke hva heter på norsk, men det er et etablert begrep på engelsk; "1. an evil spirit or phantom, especially one supposed to rob graves and feed on dead bodies. 2. a person morbidly interested in death or disaster." sier dictionarien min. Et slags gravrøvermonster, altså.

Sleer trodde jeg var noe Gaiman har funnet på, men jeg har ikke søkt eller googlet.

Det blir ikke sagt eksplisitt at Silas er vampyr, nei, bare at han er hverken levende eller død, at han ikke tåler sol og at han ikke har speilbilde. Og altså at han bare spiser én ting. Helt på slutten sier han også at han var et monster tidligere, og at han gjorde mye verre ting enn Jack-ene. (At misd Lupescu var varulv så vi jo derimot direkte.)

Jeg synes det var trist, men veldig riktig og realistisk, at Scarlett valgte å glemme det som hadde skjedd. Verdenen Bod vokste opp i er ikke egentlig noe for mennesker. Kanskje gjør denne episoden det enklere for ham å forlate kirkegården og sin egen halvveis-spøkelse-eksistens på slutten.

Jeg likte ellers Silas veldig godt og skulle fryktelig gjerne hørt mer om ham. Og om hva det har betydd for ham å være så nær Bod mens han vokste opp. Jeg syntes den episoden der de krangler, og Bod blir arrestert, og Silas redder ham og deretter innser på ordentlig at han ikke kan holde ham 100 % trygg, var veldig rørende. Og ikke minst avskjedsscenen.