Sv: Delfin døende av sorg (VG)
Da foreldrene mine flyttet til Nordmøre, kjørte de nedover med flyttelasset, mens jeg tok fly med undulaten deres på fanget. Hver gang jeg senere kom på besøk, ville undulaten bare være hos meg, og hver gang jeg dro, fløy den rundt og rundt i stua mens den plystret som besatt. Det var som om den aldri glemte at jeg passet på den under flyturen. 
Så det forundrer meg ikke at delfiner kan knytte seg sterkt til mennesker. Det er dog litt spesielt at den dør av sorg.
Jeg har også hørt rørende historier om hunder som årevis etter eierens død fortsatt leter etter eieren.
|