Livsstil som omsorgssvikt

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Synnemor, her.

Når det gjelder barn med omfattende skader på tennene, er det ikke slik at det automatisk meldes fra til BV. Noen barn har utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen som gir svake tenner, dette har ingenting med omsorgssvikt å gjøre. Andre barn har vært veldig mye syke som småbarn, har fått mye flytende medikamenter og kanskje en periode hatt et mindre heldig kosthold pga dårlig matlyst som følge av sykdom. I slike tilfeller prøver man med forebygging av videre kariesutvikling og informasjon til foresatte om hva de bør gjøre for å forhindre videre ødeleggelse av tennene. Dersom de følger rådene, vil ofte kariesprogresjonen stanse. I slike tilfeller er det heller ingen grunn til å gripe inn.

Men er det alltid helt tydelig for tannlegen at skadene skyldes medisiner eller utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen? For hvis ikke bør det kanskje ikke være opp til tannlegen å vurdere årsaken til tannødeleggelsene, men barneverntjenesten?

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men er det alltid helt tydelig for tannlegen at skadene skyldes medisiner eller utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen? For hvis ikke bør det kanskje ikke være opp til tannlegen å vurdere årsaken til tannødeleggelsene, men barneverntjenesten?

Utviklingsforstyrrelser ifm tanndannelsen er ofte (men ikke alltid) karakteristiske slik at en gjerne kan skille dem fra andre årsaker til skade på tenner. Medisinbruk hos de minste barna gir ofte skader på fortennene, men det kan være vanskelig å skille slike skader fra skader etter f.eks. manglende tannstell i samme alder.

En tannlege som oppdager omfattende skader på tenner hos barn, må bruke litt tid på å finne årsaken(e) til at dette har skjedd. Noen ganger får man svaret ved å spørre foreldre om kosthold, hygiene og sykdom. Av og til passer ikke det foreldrene sier ift de skadene man ser, noen ganger har man en ubehagelig magefølelse basert på erfaring og/eller barnets oppførsel og noen ganger ser vi sikkert ikke at noe er galt mht foreldrenes omsorg overfor barnet. Det hele ender med en totalvurdering av situasjonen som avgjør om man velger å melde fra eller ikke.

Når så er sagt, er det ingen instans i dette landet som kan vurdere munnhulen hos barn (eller voksne) bedre enn tannleger. Barnevernstjenesten har i så måte ikke den samme kompetansen på dette området, men er selvsagt en veldig viktig støttespiller når man har mistanke om omsorgssvikt. Skal man kontakte dem ang. et barn, bør man dog ha en rimelig grunn til å tro at barnets skader i munnen kan ha sammenheng med manglende/uheldige former for omsorg.

[safran]

Synnemor, da jeg ordla meg slik

Sitat:

For hvis ikke bør det kanskje ikke være opp til tannlegen å vurdere årsaken til tannødeleggelsene, men barneverntjenesten?

så mente jeg ikke at de hadde bedre kompetanse på munnhule og tenner enn tannleger, men kun at tannlegen ikke må være sikker på at det foreligger omsorgssvikt som årsak. Melder tannlegen, så er det barneverntjenesten som skal undersøke forholdene rundt barnet. Men det skjer jo ingenting dersom barneverntjenesten ikke får noen melding om bekymring.

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Synnemor, da jeg ordla meg slik så mente jeg ikke at de hadde bedre kompetanse på munnhule og tenner enn tannleger, men kun at tannlegen ikke må være sikker på at det foreligger omsorgssvikt som årsak. Melder tannlegen, så er det barneverntjenesten som skal undersøke forholdene rundt barnet. Men det skjer jo ingenting dersom barneverntjenesten ikke får noen melding om bekymring.

Ok, da mener vi egentlig det samme - tannlegen må melde fra ved mistanke/kunnskap om omsorgssvikt, og BV utreder saken og kommer med en konklusjon vedr. saken. Mange har nok en høy terskel for å melde fra, og det er ikke alltid heldig. BV er der for barnas skyld og for å hjelpe foreldre til å gi dem en god oppvekst og bør sees på som en ressurs og ikke et "politi".

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men er det alltid helt tydelig for tannlegen at skadene skyldes medisiner eller utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen?

Lillemann går til jevnlig oppfølging hos tannlege på Tako-senteret. Han har synlige emaljeskader på fortennene, og følges ekstra opp både pga refluksen og epilepsimedisinering, som også kan være tøff mot tenner. Han hadde også hyppige antibiotikakurer - snakk om flere årlig - da han var mindre.

Første gangen vi var på Tako-senteret sto jeg omtrent og måpte, over alt hva tannlegen kunne fortelle om ungen min, bare ved å titte på tennene hans. "Ja, her ser jeg tydelig at noe må ha skjedd i den og den uka i svangerskapet, for da dannes det, som fører til datt" osv osv. Det var skikkelig stilig, egentlig.

Men hva hun dessverre ikke kan svare på, er om emaljeskadene vil vise seg også på de permanente tennene når de kommer - så vi får bare håpe de dukker opp perlehvite og fine.

Anyway - ut fra dette, men nå er dette dog spesialister, så vil jeg tro at i hvertfall spesialiserte tannleger som får inn barn med ekstreme tannskader, kan til en viss grad avgjøre ut fra tannvekst og type skade om det er følge av omsorgssvikt eller om det har andre årsaker.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Men er det alltid helt tydelig for tannlegen at skadene skyldes medisiner eller utviklingsforstyrrelser i tanndannelsen? For hvis ikke bør det kanskje ikke være opp til tannlegen å vurdere årsaken til tannødeleggelsene, men barneverntjenesten?

Minsten sine tannskader er i hvert fall helt tydelige skader etter medisiner i følge tannlegen. Han gikk på antibiotika to ganger daglig i over to år. I tillegg til felre andre medisiner som ikke er bare-bare for tennene.

Han sine skader har blitt bedre etter at han sluttet på de fleste medisinen, noe tannlegen sier er pga veldig god tannhygieneoppfølging fra oss foreldre.