Hundeskrekk

Minste min var livredd hunder. Jeg var så lei hundeeiere som mente "den er så snill så - det gjør INGENTING at den kommer bort til ungen din" at jeg på et tidspunkt gikk over til å rope at om den helvetes bikkja kommer innenfor skuddhold så sparker jeg den ihjel - snill eller ikke.

Vi fikk nemlig heller ikke gått tur på grunn av at folk med hund mente de hadde rett til å slippe hunden sin nærmere ungen min enn komfortsonen hans tillot.

Omsider ble vi såpass beryktet i nærmiljøet at han ikke stadig fikk hunder midt i fleisen. Det som da skjedde var at han så smått ble mottagelig for å nærme seg en og annen hund under meget kontrollerte forhold.

I dag er han ikke glad i hunder - men han er ikke redd dem mer. Spanielen til bestevennen er han faktisk skikkelig glad i og kan både kose med og leke med.