"Hvorfor lærer vi algebra?"

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du kan hilse dem fra meg og si at forskjellen på å gidde å lære matte og å ikke gidde å lære feks algebra er typisk 300k i årslønn.

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Så hvorfor lære det? Vel det er en av de generelle måtene å regne på, som alle skal ha en innføring i, fordi du ikke vet nå hva du kan få bruk for i forhold til den utdannelsen du velger.

Litt sånn på sidelinjen så kan man kanskje tidlig se hva slags type mennesker er. Selv om jeg hadde 5 og 6 i matte hele veien, så var det overhode ikke aktuelt å forsette med dette når jeg fikk velge selv. Når jeg ser tilbake så ser jeg jo klart at jeg ikke var realist (hatet biologi, naturfag, matte, et.c), men hadde gode karakterer. Men det som fikk det til å sitre av engasjement var det som handlet om mennesker og menneskelige reaksjoner. Så alt jeg gjorde etter vgs. kan knyttes til denne røde tråden.

Et felles grunnlag må kanskje alle ha, men samtidig er dette liketsløpet kanskje spesielt etter grunnskolen, veldig demotiverende fordi som tidlig merker og vet at de ikke kommer til å gå i en viss retning. Men som sagt en digresjon sånn på mårrakvisten. Tenker ofte på det instrumentelle i vitnemålet fra vgs, der det eneste som sitter igjen er de fagene jeg virkelig interesserte meg for.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Så hvorfor lære det? Vel det er en av de generelle måtene å regne på, som alle skal ha en innføring i, fordi du ikke vet nå hva du kan få bruk for i forhold til den utdannelsen du velger.

Den gangen jeg valgte retning for utdannelse så var det en avgjørende faktor, ja. Jeg hadde evner og interesser i flere retninger og endte med å valge den som ga meg økonomisk frihet innenfor interesseområdene mine.

Interesse for matte trenger slett ikke være genetisk.

[Dronningen]

Jeg tror nok de fleste tenker de må ha en utdannelse og ha en interesse i noe først og fremst, og så kommer det med lønn og økonomi etter hvert. At man må være litt dedikert i noe for å bli god. Jeg sitter igjen med et inntrykk at dette utkrystalliserte seg ganske tidlig på vgs, hva slags områder folk var interesserte i - og ofte ut fra personlighet.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg tror nok de fleste tenker de må ha en utdannelse og ha en interesse i noe først og fremst, og så kommer det med lønn og økonomi etter hvert. At man må være litt dedikert i noe for å bli god. Jeg sitter igjen med et inntrykk at dette utkrystalliserte seg ganske tidlig på vgs, hva slags områder folk var interesserte i - og ofte ut fra personlighet.

Jeg tror de fleste kvinner gjerne tenker sånn. Og da ofte ender i lavtlønnsyrker og ender fortvilet over at pengene ikke strekker til. Jeg tror det er langt mer vanlig blandt gutta å ta med at utdannelsen skal føre til en inntekt også.

Poenget med matte er at det er en døråpner til de aller fleste yrker hvor inntektene er høyere. Det er en enorm spennvidde av yrker som forsvinner som valgmuligheter hvis man har latt seg selv velge vekk matte. Og det kan vise seg seinere at var dumt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Som ungdom tenkte jeg ikke så langt nei, men nå gjør jeg det og jeg angrer veldig på at jeg dreit i matten som skoleelev, nettopp fordi jeg kunne valgt de utdannelsene som ga mest mulig lønn om jeg hadde tatt meg sammen. Nå orker jeg ikke tanken, engang. Men som sagt, jeg vet ikke om fremtidig lønn akkurat er motiverende for et barn/en ungdom nei.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Som ungdom tenkte jeg ikke så langt nei, men nå gjør jeg det og jeg angrer veldig på at jeg dreit i matten som skoleelev, nettopp fordi jeg kunne valgt de utdannelsene som ga mest mulig lønn om jeg hadde tatt meg sammen. Nå orker jeg ikke tanken, engang. Men som sagt, jeg vet ikke om fremtidig lønn akkurat er motiverende for et barn/en ungdom nei.

Jeg ble oppdratt med stort fokus på skoleprestasjoner, og gjorde det bra i alle fag. Det var ikke det det sto på. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det ikke sikkert man kom inn på den vgs. man ville, og allerede der var det viktig å ha valgmulighet etterpå. Men når alt kom til alt så valgte jeg ut fra interesse til slutt, og at jeg ga meg med matte etter første året på vgs. hadde ikke noe å si.

Så valgmuligheter er et stikkord i forhold til hvorfor man lærer en del ting, og hvorfor man skal jobbe med det. Gode arbeidsvaner. Ta alle deler av en utdanning på alvor. Så kan man etter hvert velge det bort hvis man kan og vil. Et instrument.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men når alt kom til alt så valgte jeg ut fra interesse til slutt, og at jeg ga meg med matte etter første året på vgs. hadde ikke noe å si.

Ja, men ikke alle velger med én gang. Jeg gjorde ikke det, jeg var skolelei og dreit i det, dessverre. Først nå, i en alder av straks 31, snuser jeg på studier og har lyst på en utdannelse, så nå får jeg svi for at jeg ikke brydde meg om feks. matten den gangen. Irriterende.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ja, men ikke alle velger med én gang. Jeg gjorde ikke det, jeg var skolelei og dreit i det, dessverre. Først nå, i en alder av straks 31, snuser jeg på studier og har lyst på en utdannelse, så nå får jeg svi for at jeg ikke brydde meg om feks. matten den gangen. Irriterende.

Nei man kan ikke drite i noe, slik jeg ser det. Det var aldri et alternativ for meg. Men det er forskjell på å ha gode karakterer og å velge noe bort etter hvert, og det å ikke gjøre en innsats fordi man ikke liker noe. Sistnevnte hjelper verken det ene eller det andre.