Hva synes dere om å velge kirken på grunn av tradisjon?

[Røverdatter]

Jeg tenker stort sett ikke så mye om hva andre velger når det gjelder såpass personlige feiringer som dåp og bryllup. Det er så innarbeidet med kirkelige seremonier at jeg kan forstå at mange velger dette uten å reflektere nevneverdig over om de kan stå for innholdet. Jeg kan også forstå de som reflekterer over innholdet og tar avstand fra det, men allikevel velger å gjennomføre seremonien i kirken fordi de ikke vil bryte med familietradisjoner.

For meg var det helt utelukket med kirkelig bryllup og dåp. Jeg ville aldri følt meg vel ved å gjennomføre noe som strider så mye mot min personlige overbevisning. Jeg vet at jeg ville følt meg som verdens største hykler.

[Hasselnøtt]

Jeg hadde mye sterkere følelser rundt dette for ti år siden enn i dag. I dag har jeg ikke så store problemer med å velge ut ifra tradisjon, før var det utenkelig. Vi har heller ikke døpt vårt barn.

[Chanett]

Vi har valgt dåp og kirkelig bryllup fordi vi er kristne, men har ingen problemer med at andre velger det samme av tradisjon

[Honda]

Turbo er døpt pga tradisjon og for min oldemor på 93 år sin del hihi.
Men turbo får velge som han vil når han blir så gammel, om konfirmasjon i kirke eller ikke.

Mener det blir letter for han å velge kristenlig konfirmasjon om han vil det, når han er døpt en å først måtte døpe seg. Like enkelt er det å lavære å konfirmere seg

Om vi hadde valgt navnefest måtte vi ha holdt den selv og da føler jeg at vi gjoredet bare for å be til fest å få gaver.

Jeg står i statskirken , men ikke mann.Jeg er døpt men ikke konfirmert.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å giftet meg i kirken, men ikke her, men der jeg er døpt. Ikke pga at jeg er kristen, men tradisjonerMen mann var ikke helt enig i det, så da valgte vi sorenskriveren

[Teofelia]

Jeg synes det er uproblematisk at andre gifter seg i kirken eller døper barna sine der kun av hensyn til "tradisjon" (eller av hensyn til svigermor eller hvilke ikke-religiøse motiv man nå måtte ha). Jeg oppfatter det heller ikke som at kirken selv (eller dens representanter da) synes dette er problematisk.

For min egen del er det utenkelig å velge kirkelig vielse eller dåp.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg oppfatter det heller ikke som at kirken selv (eller dens representanter da) synes dette er problematisk.

Nei, og det er kanskje noe av det som gjør at jeg iblant sliter med å respektere kirkens representanter. Når det f.eks er uproblematisk at halve konfirmantklasses ikke tror, når det de liksom skal gjøre er å bekrefte et dåpsløfte, eller når et par står og lover hverandre troskap foran en gud de ikke tror på og presten synes dette er helt i orden, da skurrer det kraftig for meg.

[Toffskij]

For meg var det også helt utelukket med kirkebryllup og dåp, siden verken jeg eller mannen er det spøtt religiøse, og begge er utmeldt av statskirken. Nå var det heldigvis heller aldri noen som prøvde å presse oss, men jeg kan se for meg at jeg kanskje kunne døpt barna mine for å glede en kjær og nær slektning som oppriktig trodde de ville havne i helvete hvis jeg ikke gjorde det. Jeg hadde derimot ikke under noen omstendighet gjort det for noen som mente jeg måtte gjøre det "fordi det gjør man da", uansett hvor nær og kjær vedkommende hadde vært.

Konklusjonen min er vel at det er det samme for meg hvordan andre folk bruker kirken, men at jeg synes det er særdeles utilbørlig å prøve å presse andre til kirkebryllup eller dåp utelukkende på grunn av tradisjon eller "hva folk vil si", og ikke av oppriktige overbevisningsgrunner.

[Tallulah]

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

:meloopers:

Og det sier jeg som ikke er kristen, ikke er døpt og ikke har døpt.

Og til hovedinnlegger - jeg synes absolutt ikke at dere skal la dere styre av tradisjon!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Og det sier jeg som ikke er kristen, ikke er døpt og ikke har døpt.

Det er/har ikke jeg heller.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns nesten det er litt frekt å døpe ungene sine i kirken, når man ikke engang har den minste intensjon om å oppdra barna i den kristne tro. Da står man jo faktisk og lyver, og såpass respekt for andre folks tro har jeg at det kommer ikke på tale.

Så ja, jeg irriterer meg over dem som gjør det fordi sånn gjør man jo bare.

For en ikke-kristen er vel det revnende likegyldig. En kirke er et hus på lik linje med andre hus. Tror ikke de er redd for å fornærme høyere makter heller.

Jeg ville valgt utifra seremonien. Hvis jeg liker at presten står og babler i timesvis om Gud og Jesus, er jo det fint, og selv om man ikke tror på det han messer om, kan man like tanken om det, atmosfæren, eller bare foretrekke akkurat den spesielle sammenkomsten og velge utifra det.

[Sulphur]

Jeg syns det er hyklersk, rett og slett.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For en ikke-kristen er vel det revnende likegyldig. En kirke er et hus på lik linje med andre hus. Tror ikke de er redd for å fornærme høyere makter heller.

Nei det er egentlig ikke likegyldig. Jeg er ikke redd for å fornærme høyere makter, jeg vet bare at andre mennesker tar dette seriøst, og derfor føler jeg at det er respektløst mot disse å bruke deres seremonier uten å mene noe med det. Man kan ha respekt for andre mennesker og deres tro selv om man ikke er kristen og er redd for en høyere makt.

Jeg har også deltatt i buddhistiske seremonier, og følte meg ikke vel da heller, når jeg så hvor mye det betydde for de som deltok ut fra overbevisning. Det falt meg ikke inn å ofre gaver til gudene sammen med de troende, når det bare ville være spill for galleriet for min del. Selv om jeg så at mange av turistene gjorde det. Synes gudshusene og ritualene som hører innunder dem er forbeholdt de som praktiserer religionen. Helt enkelt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg er ikke redd for å fornærme høyere makter, jeg vet bare at andre mennesker tar dette seriøst, og derfor føler jeg at det er respektløst mot disse å bruke deres seremonier uten å mene noe med det. Man kan ha respekt for andre mennesker og deres tro selv om man ikke er kristen og er redd for en høyere

Jeg er enig i at man skal ha respekt for andres tro og følelser, og slik du føler det i forhold til religiøse seremonier, ville det åpenbart være galt av deg (overfor deg selv) å delta. Men det betyr ikke at det er respektløst av alle som ikke selv definerer seg som kristen/buddhist/whatever å ta del i en religiøs seremoni. Det kommer an på hvordan de selv opplever det, og selvsagt på hvordan de "aktivt religiøse" ser på å ha en "gjest" med på ritualet. Det er mange som synes det er helt i orden, så lenge "gjesten" har respekt for innholdet i ritualet og selv ønsker å være med på det.

Det er en film med Marcello Mastroianni, tror det er Alle har det bra (Stanno tutti bene), der hovedpersonen, som er italiensk katolikk, av en eller annen grunn er på besøk i en moské. Han spør dem hvilken retning det er de ber i, de peker mot Mekka og han snur seg dit og gjør korsets tegn. Det er åpenbart at han opplever stedet som hellig og at han gjør det som et tegn på respekt, at han på en måte deler det hellige med dem på sin måte. Jeg synes det er en veldig fin og subtil liten scene om respekt og religiøsitet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nei det er egentlig ikke likegyldig. Jeg er ikke redd for å fornærme høyere makter, jeg vet bare at andre mennesker tar dette seriøst, og derfor føler jeg at det er respektløst mot disse å bruke deres seremonier uten å mene noe med det. Man kan ha respekt for andre mennesker og deres tro selv om man ikke er kristen og er redd for en høyere makt.

Jeg har også deltatt i buddhistiske seremonier, og følte meg ikke vel da heller, når jeg så hvor mye det betydde for de som deltok ut fra overbevisning. Det falt meg ikke inn å ofre gaver til gudene sammen med de troende, når det bare ville være spill for galleriet for min del. Selv om jeg så at mange av turistene gjorde det. Synes gudshusene og ritualene som hører innunder dem er forbeholdt de som praktiserer religionen. Helt enkelt.

Jeg har tenkt veldig sånn tidligere, og noe av det sitter i fortsatt. Men når de kristne selv hevder hardnakket at de IKKE oppfatter det som respektløst at noen "bruker" deres seromonier, så kan ikke jeg tillegge dem den meningen, hvis du forstår.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har tenkt veldig sånn tidligere, og noe av det sitter i fortsatt. Men når de kristne selv hevder hardnakket at de IKKE oppfatter det som respektløst at noen "bruker" deres seromonier, så kan ikke jeg tillegge dem den meningen, hvis du forstår.

Nei det er klart. De synes jo også det å melde inn folk ufrivillig mens de er spedbarn er en helt ok måte å få medlemmer på, så det forundrer meg ikke.
I så tilfelle vil det jo være greit at noen gjør det, selv om det føles galt for meg.

[Chanett]

For meg blir det rart å irritere seg over hva andre gjør.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

For meg blir det rart å irritere seg over hva andre gjør.

Jeg kan til dels være enig i dette når det gjelder andres personlige valg. Men jeg slutter aldri å forundre meg over hva andre gjør. Det finnes mange mennesker som tar valg og gjør ting som jeg ikke forstår noe av. Det irriterer meg sjelden, men det setter i gang tanker og funderinger.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg kan til dels være enig i dette når det gjelder andres personlige valg. Men jeg slutter aldri å forundre meg over hva andre gjør. Det finnes mange mennesker som tar valg og gjør ting som jeg ikke forstår noe av. Det irriterer meg sjelden, men det setter i gang tanker og funderinger.

Å forundre seg over andres valg gjør vi vel alle, men det er langt fra forundring til irritasjon.

[AprilRyan]

Nå giftet jeg meg i kirken og døpte sønnen min på tross av at hverken jeg eller mannen min er kristne. Hadde det vært opp til oss hadde vi giftet oss borgerlig med bare de aller nærmeste til stede og bare hatt et uformelt selskap for sønnen vår. Når vi nå har tatt det valget vi har gjort, så har det ingen sammenheng med at det ikke er et reflektert valg. Vi er til en viss grad pragmatiske mennesker (men vi kompromisser ikke på hva som helst).
Vi tok vårt valg med tanke på familiene våre. Hadde vi ikke giftet oss kirkelig eller døpt hadde flere mennesker i familiene våre gjennomgått en stor sorg. Hjemme vet de at jeg ikke er kristen, og at jeg giftet meg kirkelig og døpte for deres skyld. Det aksepteres at jeg ikke har en tro og det settes pris på at jeg allikvel valgte å la meg velsigne når jeg giftet meg. Det betyr mye for dem og kostet meg så lite. Dette er egentlig et tema jeg kunne skrevet mye mer om, og jeg kunne sikkert tydeliggjort tankene mine bedre. Litt av poenget mitt er iallefall at en lett dømmer andres valg, og en dømmer med visse idèer om hvilke verdier og tanker som er bedre enn andre. Det blir kanskje lett litt kategorisk.