Mat til kresen 11-åring

[Fløyel]

Hos oss hadde hun gått sulten fra bordet. Bordskikk er også noe som forventes under mitt tak. Uffing, akking, æsjing hører ikke hjemme ved matbordet. Jeg er av den oppfatning at barn spiser når de blir sultne nok. Hun bør forklares hva som forventes hos deg og pappa'n, de reglene trenger ikke nødvendigvis å gjelde hos moren. "Problemet" er jo at denne jenta kan påvirke ditt barn i en negativ retning, og jeg er ikke tilhenger av at 11-åringer skal ha full råderett og regjere i ett hus hvor også andre bor og lever.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

"Problemet" er jo at denne jenta kan påvirke ditt barn i en negativ retning, og jeg er ikke tilhenger av at 11-åringer skal ha full råderett og regjere i ett hus hvor også andre bor og lever.

Det er her jeg er litt nå. Jeg synes virkelig hun har fått regjere middagsvalgene lenge nok. Jeg har forsøkt å tilnærme, tillpasse og tilføre litt etter litt, men jeg føler at ingenting hjelper. Jeg tror ikke hun har et spiseproblem, hun har bare vært vant til å få det akkurat som hun vil til middag. Ingen har brydd seg før jeg kom inn i bilder for et par år siden. Hun spiser så og si alt av brødmat og mye forskjellig pålegg, så hun sulter ikke i hjel sånn sett, og det er tydelig at brødmat har vært substitutt for middag mer enn en gang.

Vi var på Gran Canaria i november.... det var litt av en prøvelse... det var KUN hvitt brød, spagetti uten noenting på til middag, for der smakte ikke ketsjupen "sånn som hjemme".

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Hun spiser så og si alt av brødmat og mye forskjellig pålegg, så hun sulter ikke i hjel sånn sett, og det er tydelig at brødmat har vært substitutt for middag mer enn en gang.

Slik var jeg også. Jeg var ikke glad i middag - det var brødmat som jeg likte. Folk er rett og slett forskjellige. Noen liker middag, andre liker brødmat.

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Vi var på Gran Canaria i november.... det var litt av en prøvelse... det var KUN hvitt brød, spagetti uten noenting på til middag, for der smakte ikke ketsjupen "sånn som hjemme".

Dette var jo også ganske så kjent. Jeg overlevde på hvite rundstykker og cola i syden, jeg. Det gikk det også.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Hos oss hadde hun gått sulten fra bordet. Bordskikk er også noe som forventes under mitt tak. Uffing, akking, æsjing hører ikke hjemme ved matbordet. Jeg er av den oppfatning at barn spiser når de blir sultne nok. Hun bør forklares hva som forventes hos deg og pappa'n, de reglene trenger ikke nødvendigvis å gjelde hos moren. "Problemet" er jo at denne jenta kan påvirke ditt barn i en negativ retning, og jeg er ikke tilhenger av at 11-åringer skal ha full råderett og regjere i ett hus hvor også andre bor og lever.

Problemstillingen blir da at hun går sulten fra bordet. Om hun er bare litt i nærheten av det jeg var. Såvidt jeg forstår er hun ikke i så lange strekk hos pappa'n at hun havner i "så sulten at hun spiser hva som helst"-kategorien. Da blir dette bare en måte å gjøre forholdet mellom pappa/stemor og 11-åringen dårlig. Man tar ikke tak i problemstillingen, nemlig at jenta er plagsomt kresen.

Noen ting syns jeg du/dere kan kreve, Elin. Det må gå an å gi beskjed om at dere ikke ønsker akking og æsjing rundt bordet. Det er uhøflig i forhold til den som har laget maten, og det kan i tillegg gjøre at din datter også får det for seg at dette ikke er god mat. Dette kan dere helt sikkert snakke med 11-åringen om.

Jeg syns dere kan si at det er helt OK om hun ikke vil spise maten - det er opp til henne. Dere ville satt pris på det om hun smakte, men det er helt OK om hun heller vil ta seg ei brødskive eller finne seg noe annet fra kjøleskapet. MEN! Dere vil ikke ha dårlige manerer rundt matbordet. Det ødelegger matgleden for dere andre.