Mat til kresen 11-åring

[Teofelia]

Men Lille meg, det at du var like ille betyr jo verken at så ekstrem kresenhet er greit eller at det er uhelbredelig. Kanskje du hadde kommet deg, du også, hvis noen hadde gjort noen fornuftige grep overfor deg.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men Lille meg, det at du var like ille betyr jo verken at så ekstrem kresenhet er greit eller at det er uhelbredelig. Kanskje du hadde kommet deg, du også, hvis noen hadde gjort noen fornuftige grep overfor deg.

Jeg ble litt usikker da jeg så dette innlegget ditt. Mener du jeg sier at det å være ekstremt kresen er uhelbredelig eller at det er greit? Jeg føler ikke at jeg har skrevet dette, men hvis du har oppfattet det slik, så må jeg bare beklage at jeg i tilfelle ikke har uttrykt meg klart nok.

Og, ja, jeg er rimelig sikker på at jeg hadde fått det mye bedre om noen gjorde litt av det jeg har foreslått i denne tråden, heller enn å prøve å skulle presse meg til å like ting jeg opplagt burde like. Jeg tenker at det i stor grad går ut på å la dette være jentas problem, ikke alle andre rundt henne. Og å hjelpe henne til å finne veier ut av problemet.

Hvis jenta mener dette ikke er et problem, ja så vil hun neppe ta tak i problemstillingen. Hun vil sannsynligvis (men jeg kan selvsagt ta feil!) steile over å skulle tvinges til å spise eller smake på ting hun ikke er interessert i. Spesielt siden hun tross alt lett kan finne støtte hos sin mor.

Jeg har fremdeles til gode å se noen eksperter si at det å presse et kresent barn når det gjelder mat, er veien å gå. Men for all del - det er meget mulig jeg tar feil.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg ble litt usikker da jeg så dette innlegget ditt. Mener du jeg sier at det å være ekstremt kresen er uhelbredelig eller at det er greit? Jeg føler ikke at jeg har skrevet dette, men hvis du har oppfattet det slik, så må jeg bare beklage at jeg i tilfelle ikke har uttrykt meg klart nok.

jeg leste deg nok feil; jeg tolket deg dit hen at det ikke var så mye å gjøre med (siden du kjente deg så godt igjen i så mye).

Jeg har ellers svært god erfaring med å presse ungene mine litt når det gjelder å smake på ny mat. De er så godt som altetende, og det skyldes delvis at vi har presset dem moderat under måltidene.

[Chablis]

Jeg har erfaring med pressende foreldre, å det hjalp ikke meg hvertfall. Jeg sliter fortsatt med mat og er fryktelig kresen.

Elin: Om hun ikke vil ha middagen så får hun sitte der sammen med dere uten å spise da. Om dere har kveldsmat ikke s lenge etterpå så går det nok bra.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har ellers svært god erfaring med å presse ungene mine litt når det gjelder å smake på ny mat. De er så godt som altetende, og det skyldes delvis at vi har presset dem moderat under måltidene.

... kombinert med at du har unger som er mottakelige for press; tydeligvis.

Vår erfaring med press ble spisenekt, så vi sluttet med det. Ungene våre kommer seg de også, men det går sakte. Og det er ikke alltid like festelig å ha dem med bort til folk. Foreløpig er det vi foreldre som tar støyten siden de er så små, men en 11-åring vil vel snart få beskjed selv også om at dette er litt "teit".

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

... kombinert med at du har unger som er mottakelige for press; tydeligvis.

Vår erfaring med press ble spisenekt, så vi sluttet med det. Ungene våre kommer seg de også, men det går sakte. Og det er ikke alltid like festelig å ha dem med bort til folk. Foreløpig er det vi foreldre som tar støyten siden de er så små, men en 11-åring vil vel snart få beskjed selv også om at dette er litt "teit".

Jeg mente ikke å antyde at det virker på alle barn, alltid. Det var bare en kommentar til dette: "Jeg har fremdeles til gode å se noen eksperter si at det å presse et kresent barn når det gjelder mat, er veien å gå." Min erfaring er at mine to barn spiser veldig mye forskjellig nå, som de aldri ville rørt om vi ikke hadde lagt press på dem for å smake. Det lå ikke noen generalisering i utsagnet utover det.

Det er selvsagt også stor forskjell på "utilbørlig tvang" og "moderat overtaling".


Og når det gjelder å få oppdragelsen andre steder fra ... Vel, jeg for min del sier ikke noe når Frøknas klassevenninne rynker synlig på nesa over middagen, men hun blir ikke invitert flere ganger heller. (Hun hadde fått høre det om hun sa "æsj" altså, så hvis man er uoppdragen nok, får man vel tilsnakk til slutt.. )

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

.. Foreløpig er det vi foreldre som tar støyten siden de er så små, men en 11-åring vil vel snart få beskjed selv også om at dette er litt "teit".

Ja, det er det jeg også tenker. Snart vil det bli teit og flaut for henne at hun ikke liker noe som helst middagsmat. Det blir vel snart forventet at man liker noe mer enn den svært kjedelige middagsmenyen hun er vant til hos andre enn oss, tenker jeg? Eller? Jeg vil ikke presse henne til å spise, men ja, jeg heller vel også litt til at man ikke bare kan komme unna med at man ikke liker uten å smake HVER eneste gang. Man bør kunne forvente at en 11-åring i hvert fall smaker. Hun vet jo strengt tatt ikke at hun liker, eller om hun liker noe som helst for hun smaker det jo aldri.

Jeg har forsøkt trikset med å lage pizzaen sjøl, og det liker hun bare hun får den akkurat sånn som hun vil. Nåde oss om vi glemmer å kjøpe ananas, for å si det slik...
Jeg har forsøkt la henne smake på kylling som bare er stekt uten krydder eller noe. Det er æsj og ekkelt.
Fisk er ekkelt enda hun ALDRI spiser det, langt mindre aldri har smakt det. Fiskeboller er enda verre. Hun tvinger i seg fiskepinner i små biter som hun fordekker med potetmos.
Salat er ikke godt. Ikke tomat heller. Men på pizza er tomat godt.
Kokte grønnsaker er livsfarlig og æææææsj. Gulrot er fysj både rå og kokt.
Spagetti liker hun, men ikke makaroni o.a.

Epler og bananer kan til nød gå ned dersom vi ikke har yoghurt...Mamma har sagt at yoghurt er like bra som frukt.

Melk er ikke godt. Hun drikker heldigvis mye vann.

Hun synes overhodet ikke at det er plagsomt at hun ikke liker, eller at hun nærmest krever å få det hun liker for å spise middag. Hun tar det virkelig som den største selvfølge at hun slipper unna dersom hun ikke liker, og plages ikke med at hun er den eneste ved bordet som ikke spiser maten.

Hun liker taco... dvs. det sier hun. Taco i hennes verden er myke tortillas-lefser med ost og mais inni. Tja.... hva skal man si?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg har ellers svært god erfaring med å presse ungene mine litt når det gjelder å smake på ny mat. De er så godt som altetende, og det skyldes delvis at vi har presset dem moderat under måltidene.

Jeg hadde en gutt som spiste alt, nå er han superkresen og liker omtrent ingenting. Sist jeg presset ham mildt til å smake på noe han ikke ville smake på (blomkål) brakk han seg gjentatte ganger da han fikk det i munnen og klarte virkelig hverken å tygge eller svelge. Jeg har mao dårlig erfaring med press.

Har selv vært meget kresen og kastet opp på tallerknen mer en en gang fordi jeg har måttet spise ting som bød meg imot. Har aldri fått speisalbehandling eller egen mat, og måtte vente til neste måltid før jeg fikk ny mat - og et synes jeg har vært helt greit.

Nå oppfordrer vi Junior til å smake (men har ingen regel om at alle skal skal smake), og hver dag spør vi ham en gang med største selfølgleighet om han vil ha litt erter/gulrot/younameit. Han sier vel ja en eller annen gang. *sukk*

Barn er forskjellige.