Spinnoff: Når er det ok å ringe nødnumre?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg tenker litt sånne baner:

Trenger legetilsyn i løpet av et par timer -> legevakt, trenger legetilsyn NÅ -> 113

Jeg skjønner jo at du lett kan gjøre en sånn vurdering, men for meg er det ikke nødvendigvis en åpenbar grunn til at det er greit å vente et par timer. Burde jeg vite hva som skal sjekkes for at jeg selv kan vurdere om det haster eller ikke? Er det sånt man bør kunne?

Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer altså, ikke fordi jeg er uenig med deg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg skjønner jo at du lett kan gjøre en sånn vurdering, men for meg er det ikke nødvendigvis en åpenbar grunn til at det er greit å vente et par timer. Burde jeg vite hva som skal sjekkes for at jeg selv kan vurdere om det haster eller ikke? Er det sånt man bør kunne?

Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer altså, ikke fordi jeg er uenig med deg.

Nei, selv om jeg vurderer mer "riktig", så kan alle ta en vurdering ut fra sitt ståsted.

[Michelle]

Vi fant en nær eldre venn død i sin bolig. Ringte fastlegen men han var ikke der og ringte deretter legevakten men kom ikke igjennom. Det hastet jo ikke men situasjonen tilsa at vi ønsket å få han undersøkt og bort fra der han lå. Vi endte med å ringe nødnummeret og de skulle sende legen oppover og ba oss vente. Siden dette ikke hastet så måtte vi vente et par timer. Legen kom og deretter måtte vi vente et par timer på begravelsesbyrået. Både min mor og meg er nokså garva hva dødsfall angår men det var virkelig vondt å se han ligge slik.
Nå vet jeg at politi skal kontaktes ved uventet dødsfall men dette var en gammel mann med hjerteproblemer og på et vis ikke helt uventet.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Hillary, her.

I går hadde vi et dilemma. Vi fant en nær eldre venn død i sin bolig. Ringte fastlegen men han var ikke der og ringte deretter legevakten men kom ikke igjennom. Det hastet jo ikke men situasjonen tilsa at vi ønsket å få han undersøkt og bort fra der han lå. Vi endte med å ringe nødnummeret og de skulle sende legen oppover. Siden dette ikke hastet så måtte vi vente et par timer. Legen kom og deretter måtte vi vente et par timer på begravelsesbyrået. Både min mor og meg er nokså garva hva dødsfall angår men dette var virkelig vondt å se han ligge slik.
Nå vet jeg at politi skal kontaktes ved uventet dødsfall men dette var en gammel mann med hjerteproblemer .

Huff, så forferdelig

Ved uventet dødsfall så er det vel som oftest legen som ankommer stedet som avgjør om politiet skal kobles inn.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Huff, så forferdelig

Ved uventet dødsfall så er det vel som oftest legen som ankommer stedet som avgjør om politiet skal kobles inn.

Ja det stemmer. Vi prøvde som sagt å kontakte fastlege og deretter legevakten med laaaang ventetid og ringte derfor nødnummeret som skulle få tak i legevaktlege. Vi fikk vite tidspunkt når de skulle komme. At lege ikke kom til avtalt tid hadde vi forståelse for da akutttilfeller må prioriteres. Men ventetiden ble svært lang.

[mamaria]

Jeg har alltid tenkt at det nesten må stå om liv før man bruker et nødnummer.
Men det var flere her inne som tipset meg om å ringe da jeg fortalte om åtteåringen min som blødde sånn neseblod som jeg ikke fikk stoppet, og jeg satt tilsammen en halvtime i telefonkø for å snakke med legevakt.
Det er jo tross alt bedre å ringe en gang for mye enn en for lite.
Man tar ikke alltid fornuftige vurderinger der man står i nuet med en eller annen situasjon man må ha hjelp til.

Så til den gangen jeg faktisk ringte et nødnummer.
Jeg våknet halv fire på natta av at hele huset luktet rart, og da jeg kom ned i 1 etasje var det mye røyk. Da jeg åpnet parafinovnen vi brukte den gang, veltet flammene ut, og det var utrolig mye sot inni der.
Jeg slengte igjen ovnsdøra, ringte mannen som var på jobb på en annen kant av landet, og ringte så mamma. Begge mente jeg skulle ringe brannvesenet.
Jeg var redd, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. I andre etasje sov ungene, de var vel da sånn omtrent seks, fire og to på to. Uka før hadde to små barn dødd i en boligbrann i byen, og det gjorde meg enda mer engstelig.
Jeg var redd for at det brant i selve pipa.

Siden jeg ikke ville bruke nødnummeret unødig, prøvde jeg iherdig å finne telefonnummer til brannstasjonen. Jeg tenkte som så at det måtte da sitte et menneske der inne som kunne vurdere saken sammen med meg.

Ja, jeg ser det ser dumt ut nå...

Vel, jeg måtte ringe nødnummeret, og forklarte saken. Jeg ba pent om ikke de kunne sende en bil med en mann som kunne sjekke ut saken.
Det endte med at det kom to brannbiler med blålys.
Seks mann i fullt utstyr kom inn i stua mi.
De fant ganske snart ut at det bare var parafinovnen som hadde slått innover, og at det brant litt i soten innvendig i ovnen. (det KUNNE nok ha utviklet seg til noe mer om det hadde fått tid på seg...)
Ovnen ble slukket, mennene dro, og jeg var flau i uker etterpå.
Jeg ser jo nå i ettertid at jeg gjorde det eneste riktige.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av mamaria, her.

Ovnen ble slukket, mennene dro, og jeg var flau i uker etterpå.
Jeg ser jo nå i ettertid at jeg gjorde det eneste riktige.

Den følelsen satt jeg også med, etter å ha fylt gata her med brannbiler, ambulanser og politi, men vet jo med meg selv at jeg gjorde det eneste riktige.

Det er vel et par år siden nå. Jeg og mannen oppdaget et merkelig orange og dansende lys i snøen bak et større boligkompleks her. Vi ante uråd, og mannen løp ut, mens jeg sto med telefonen klar og ventet på bekreftelse. Og jo da; mannen roper til meg at det brenner i huset.

I forfjamselsen så ringer jeg 113, men blir satt i kontakt med brannvakta. Jeg må si som sant er til mannen på brannvakta at jeg ikke aner hvor omfattende det er, men at jeg har fått bekreftet åpen flamme på huset. Mannen spør så om hvilket hus det er snakk om, og jeg svarer at det er et boligkompleks med 10-12 enheter.

Da blir det fart i sakene...

Det viser seg også at damen på 113 fortsatt er med oss, og da hun hører størrelsen på huset, så bryter hun inn med at da sender jeg et par ambulanser også...

Jeg kjenner at alvoret begynner å gå opp for meg da.

Vi avslutter samtalen, og jeg løper ut og hjelper mannen min. Det viser seg at brannen er utvendig, og det ser ut til at det kun er bordkledningen rundt røret til en pelletsovn som brenner. Mannen min tømmer to pulverapparat og holder resten i sjakk med snø til brannvesenet kommer.

Jeg følte meg ikke videre høy i hatten da jeg innså hvilket apparat jeg hadde satt i sving, men som sagt så ante jeg ikke hvor stort omfanget var da jeg ringte. Og i følge brannvesenet så kunne dette fort fått langt verre følger, om ikke vi hadde oppdaget dette i tide, og at mannen min reagerte med iskald ro. Flammene hadde vært opp under taket på huset, og hadde de fått tak der, så hadde vi stått overfor en storbrann.

Skremmende opplevelse.

[Avelonia]

Jeg har ringt nød nummer 3 ganger tror jeg, gubben alle gangen. 2 av gangen hadde han fått kjeven ut av ledd og den hadde låst seg. Da trenger han hjelp, for han får verken svelget,snakket eller pustet ordentlig. De kom ikke noen av gangen, for de mente han kunne ta taxi ned til legevakt. Synd for drosjen, for han spydde i bilen. Supert det... Og begge de gangene med kjeven har han blitt kjørt i ambulanse til neste sykehus, fordi dem ikke har fikset å sette kjeven på plass på vår legevakt.

1 gang ringte jeg fordi gubben ikke klarte å reise seg fra sengen, ryggen hadde låst seg og han hylte som en fødeklar kvinne! Da jeg snakket med AMK, så føyk han ut av seng gitt. Så vondt hadde han liksom, han gråt å var helt hysterisk. De mente da at jeg fint kunne få han i bilen og kjøre han til sykehuset selv. Veldig lett for ei på 56 kg og få opp en på 85 kg på bena.

Mannen ringte da minste mann ble overkjørt, da hadde dem ikke tilgjengelig bil. Tilstanden til minsten var grusom og noen andre måtte kjøre vår bil mens mannen satt med guttungen på fanget, begge bena var fulle med blod osv. Han ble betegnet som livstruende skadet da vi ankom sykehuset.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av mamaria, her.

Jeg har alltid tenkt at det nesten må stå om liv før man bruker et nødnummer.
Men det var flere her inne som tipset meg om å ringe da jeg fortalte om åtteåringen min som blødde sånn neseblod som jeg ikke fikk stoppet, og jeg satt tilsammen en halvtime i telefonkø for å snakke med legevakt.
Det er jo tross alt bedre å ringe en gang for mye enn en for lite.
Man tar ikke alltid fornuftige vurderinger der man står i nuet med en eller annen situasjon man må ha hjelp til.

Så til den gangen jeg faktisk ringte et nødnummer.
Jeg våknet halv fire på natta av at hele huset luktet rart, og da jeg kom ned i 1 etasje var det mye røyk. Da jeg åpnet parafinovnen vi brukte den gang, veltet flammene ut, og det var utrolig mye sot inni der.
Jeg slengte igjen ovnsdøra, ringte mannen som var på jobb på en annen kant av landet, og ringte så mamma. Begge mente jeg skulle ringe brannvesenet.
Jeg var redd, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. I andre etasje sov ungene, de var vel da sånn omtrent seks, fire og to på to. Uka før hadde to små barn dødd i en boligbrann i byen, og det gjorde meg enda mer engstelig.
Jeg var redd for at det brant i selve pipa.

Siden jeg ikke ville bruke nødnummeret unødig, prøvde jeg iherdig å finne telefonnummer til brannstasjonen. Jeg tenkte som så at det måtte da sitte et menneske der inne som kunne vurdere saken sammen med meg.

Ja, jeg ser det ser dumt ut nå...

Vel, jeg måtte ringe nødnummeret, og forklarte saken. Jeg ba pent om ikke de kunne sende en bil med en mann som kunne sjekke ut saken.
Det endte med at det kom to brannbiler med blålys.
Seks mann i fullt utstyr kom inn i stua mi.
De fant ganske snart ut at det bare var parafinovnen som hadde slått innover, og at det brant litt i soten innvendig i ovnen. (det KUNNE nok ha utviklet seg til noe mer om det hadde fått tid på seg...)
Ovnen ble slukket, mennene dro, og jeg var flau i uker etterpå.
Jeg ser jo nå i ettertid at jeg gjorde det eneste riktige.

Hvorfor var du flau? Fordi de var så mange?

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Den andre gangen var det en alkoholiker som hadde falt og slått hull i hodet, og jeg ble skjelt ut, og fikk beskjed om å ikke ringe for slikt tull.

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

1 gang ringte jeg fordi gubben ikke klarte å reise seg fra sengen, ryggen hadde låst seg og han hylte som en fødeklar kvinne! Da jeg snakket med AMK, så føyk han ut av seng gitt. Så vondt hadde han liksom, han gråt å var helt hysterisk. De mente da at jeg fint kunne få han i bilen og kjøre han til sykehuset selv. Veldig lett for ei på 56 kg og få opp en på 85 kg på bena.

Når mannen din allerede var på bena er det veldig riktig å prøve og overtale pårørende til å støtte, og kjøre på legevakta selv, nettopp for å ha ressurser tilgjengelig til sånt du skriver om under her:

Opprinnelig lagt inn av Avelonia

Mannen ringte da minste mann ble overkjørt, da hadde dem ikke tilgjengelig bil. Tilstanden til minsten var grusom og noen andre måtte kjøre vår bil mens mannen satt med guttungen på fanget, begge bena var fulle med blod osv. Han ble betegnet som livstruende skadet da vi ankom sykehuset.

[mamaria]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvorfor var du flau? Fordi de var så mange?

Ja, jeg syntes vel det var i overkant mye oppstyr, særlig når det viste seg å ikke være noe. Jeg spurte jo om de kunne sende en for å sjekke.
Kanskje de tenkte at nå passet det bra med litt utrykningsøvelse, så derfor stilte hele gjengen?

Var glad for at naboene sov i allefall.

[Blomst]

Jeg har ringt en gang for å varsle om pipebrann.
Og en gang til amk, da ble jeg ikke tatt seriøst, de synes ikke det var alvorlig nok og at noen kunne dø av hjerteinfart imellomtiden, det var ikke mer jeg kunne gjøre for vedkommende så jeg gav beskjed om at jeg tok med meg barna og gikk, så fikk de ha ansvaret om noe skulle skje med vedkommende, men da kom de og vedkommende ble bragt på sykehus, noe som var rett avgjørelse.

Jeg ringer om det er nødvendig, altså hvis jeg ikke kan gjøre noe, men noe må gjøres.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis man finner personen død (og ikke var vitne til dødsfallet selv) skal ideellt sett politiet kobles inn først.

Ja det er rett det også. Men der og da var lege det første vi tenkte på. I følge de vi snakket med og det vi kunne se så var det så tydelig hva som hadde skjedd samt vedkommendes sykehistorie og alder. De ba oss derfor vente på lege først.

[Flubby]

Jeg har bare ringt nødnummeret en gang privat, og det var da vi fant en forvirret mann tynnkledd ute i mange kuldegrader, midt på natta. Da han la seg for å sove i en snøskavl var det på tide å ringe. Politiet hentet ham i løpet av 15 minutter.
På jobb har det hendt at folk har falt om eller fått illebefinnende. En gang var det selvmordsforsøk på kjøpesentertoalettet, det var ikke noe særlig, men det gikk heldigvis bra.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis man finner personen død (og ikke var vitne til dødsfallet selv) skal ideellt sett politiet kobles inn først.

Politet ble i alle fall koblet inn da hjemmehjelpen fant pappa død i leiligheten.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Politet ble i alle fall koblet inn da hjemmehjelpen fant pappa død i leiligheten.

Ja men dette var litt annerledes med tanke på denne personens bakgrunn samt at legen vurderte at politi ikke var nødvendig.

[Skremmern]

Er man i tvil, ringer man nødnummeret. Å ringe hvis man f.eks. er i Divines tilstand kan aldri bli misbruk av nødnummeret. Selv om det nå viste seg å være luftsmerter og at en promp var alt som skulle til, tar man opp telefonen og ringer når man er oppriktig bekymret, evt. bare usikker på hva som er riktig å gjøre i en situasjon. Vi opplever oftere og oftere ungdom og barn som ringer bare for å prate. Som har det vondt, som ikke vil hjem, og som vandrer gatelangs og bare har nødnummerene memorert. Det er ikke nød i ordets rette forstand, men 113 blir likevel veldig riktig.

Et eksempel på misbruk kan være å bruke 113 som 1881. "Hallo, ja, jeg finner ikke nummeret til legevakta, kan dere sette meg over."

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvis man finner personen død (og ikke var vitne til dødsfallet selv) skal ideellt sett politiet kobles inn først.

Tja. Når er personen død, da? Det er ikke alltid legfolk er så flinke til å bedømme sånt selv, så 113 er absolutt idéelt i første omgang, med mindre det ikke er noen tvil om at vedkommende er død, og har vært det en stund (stiv, kald under dyna, lukt, hode adskilt fra kropp osv.). Er man usikker på hvor lenge personen har vært død, ringer man 113, og da får man en rekke spørsmål som skal gjøre operatøren sikker på om det skal startes gjenopplivning eller ikke.

[Michelle]

Her var vi sikker på at vedkommende ikke levde. Og etter div spm fra nødtlf så ble vi enige om å vente på legevaktlegen. Vi rørte ingenting og lot vedkommende ligge slik han lå til legen ankom.