Tanker om barn og hva som er viktig (gammelt NM-innlegg)

[Nooria]

Utrolig bra innlegg!

Jeg kjenner meg igjen i mange av tankene dine. Jeg kunne kommentert flere av de tingene du skriver, men bare en av dem vil jeg ta tak i nå... dette med hva vi har av muligheter til å gi våre barn.

I vårt vestlige, deilige komfortable Norge kan de fleste av oss drukne barna våre i materielle goder. Selv har jeg akkurat laget 3-årsbursdag med 14 unger og 14 tilhørende foreldre... ballonger, geletog og sjokoladekakeborg. Sønnen min fikk masse flotte presanger og han mangler ingen ting. Spørsmålet som jeg ofte stiller meg, er om jeg har kapasitet til å gi barnet mitt livskvalitet og ikke bare høy levestandard. Den karusellen vi kaller livet går stadig for fort for meg, og jeg føler mye på at jeg ikke har nok overskudd til min aktive 3-åring (har baby også). Setter jeg meg ofte nok ned sammen med han og lytter til hva han tenker, stopper vi ofte nok opp sammen og studerer en sommerfugl, føler han at mamma er virkelig tilstede... eller er mamma bare en virvelvind som løper rundt for å ordne og fikse... ?

Jeg tror at barna i mange land vi kaller fattige har det like godt som en del barn i Norge.

[Polyanna]

Kanskje det "aller viktigste" blir å oppdra våre barn til gode medmennesker, noen som gjør noe for de som har ingenting?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje det "aller viktigste" blir å oppdra våre barn til gode medmennesker, noen som gjør noe for de som har ingenting?

Enig. Vise solidaritet med de som ikke har det bra. Mindre egosentrerte unger hadde vært en ide. Da må vi voksne skjønne vår rolle i det.... og gjøre noe for det... En stor oppgave slik jeg ser det. Hvis vi skal "koke" det ned til vår hverdag, for å være konkret, hvor starter vi?

Kjempeflott innlegg Kasia

[Ginger2]

Dette er et flott og viktig innlegg.

Jeg følte meg så veldig truffet av Noorias ord:

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Spørsmålet som jeg ofte stiller meg, er om jeg har kapasitet til å gi barnet mitt livskvalitet og ikke bare høy levestandard. Den karusellen vi kaller livet går stadig for fort for meg, og jeg føler mye på at jeg ikke har nok overskudd til min aktive 3-åring (har baby også). Setter jeg meg ofte nok ned sammen med han og lytter til hva han tenker, stopper vi ofte nok opp sammen og studerer en sommerfugl, føler han at mamma er virkelig tilstede... eller er mamma bare en virvelvind som løper rundt for å ordne og fikse... ?

[Christinamor]

Viktig tråd dette her, og et innlegg jeg kommer til å vise mannen min, så kan vi prate litt om hvordan vi har det og hva vi ønsker, og gjør, for ungene våre.

Noen fasit har jeg ikke, men her er noen tanker.
Vi lever i et velferdssamfunn, og har tilgang på det meste av materielle goder.
Noen behov hos barn, er faktiske (klær, mat) og noen er skapt (leker etc).
Vi prøver å lære barna våre å være takknemmelige for hva de har. Vi arver mye klær til dem fra venner, så foreløbig er det lite mas om det temaet (men på den annen side, eldstemann er bare 4 år...). Leker får de fra tid til annen, men vi har hittil sluppet unna hylene unger i lekebutikker og andre steder. De godtar nei.

Men, det vikitgste av alt, tror jeg, er å være tilstede for barna. Høre hva de har å si, ikke avfeie dem pga dårlig tid (selv om det ikke er lett alltid), ta dem på alvor og la dem være barn. Vise dem med ord og handling hvor mye de betyr for oss, og hvor høyt vi elsker dem, sånn at de en dag selv tør å formidle egen kjærlighet til andre. Gi dem tro på seg selv og sine evner, og skape trygge barn.

[Orkide]

Veldig bra innlegg

[Kate]

En tankevekker.

[astrid_d]

Samme tankene har jeg fått i forkant og under innsamlingsaksjonen i går....
Så veldige forskjeller det er her i verden, og vi klager over så mye her i Norge hvor flertallet har det meget bra.