Smittsom omsorgssvikt

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ville du smekket tante Agathe på fingrene, for eksempel? Og hvis mannen din brukte for mye av deres felles penger, ville du gitt ham husarrest da?

JA!

Litt mer seriøst, kanskje. Det er jo disse virkemidlene som gjør at det er lettere å oppdra barn enn vokse. (Ikke helt bokstavelig smekke folk på fingrene da). Men i en voksen-barn relasjon har man helt andre virkemidler til rådighet enn man har i en voksen-voksen relasjon. Og skal man leve i en "sann" voksen-voksen relasjon eksisterer ikke oppdragelse. Rådgiving, veiledning, coatching (sa jeg kåping nå, mon tro? ) etc, men ikke oppdragelse. I selve konseptet oppdragelse ligger det mer makt på den ene parten i relasjonen. I voksenlivet er det nærmeste man kommer oppdragelse den makten en sjef har over sine ansatte - og den er jo mye, mye mindre enn den en foreldre har overfor barna sine.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

I voksenlivet er det nærmeste man kommer oppdragelse den makten en sjef har over sine ansatte - og den er jo mye, mye mindre enn den en foreldre har overfor barna sine.

Og takk og pris for det. Takk og pris for at en sjef ikke har den typen ansvar også, for den del.

Jeg snakket med en kollega om dette her om dagen - om at jeg synes barneoppdragelse er så interessant (i tillegg til utfordrende og frustrerende innimellom, såklart) fordi det er den eneste relasjonen jeg har der jeg på en måte må/kan si alt eksplisitt. Vanligvis sitter det jo f.eks. veldig langt inne å påpeke det dersom en bekjent eller kollega har en uheldig uttrykksmåte eller en tone som folk lett blir irritert av - det føles veldig ubehagelig å konfrontere noen med noe slikt, og de fleste prøver gjerne å unngå den typen konfrontasjoner. Men i forhold til sønnen min så går jeg direkte inn og sier rett ut at "når du sier sånn, så høres det ut som om ..." og "det er mye lurere/hyggeligere å si ting på en annen måte". Og da tenker jeg ikke på det å være sur eller frekk eller ubehagelig, for det kunne jeg nok tatt opp med voksne også, men jeg tenker på det å komme med konstruktive innspill på ting som bare er "litt uheldig". Og jeg merker at det er veldig bevisstgjørende på relasjoner generelt, mye av det jeg tenker rundt barneoppdragelse. (Det samme tror jeg jo er tilfelle dersom man blir leder - at man blir eksplisitt bevisst på ting på en annen måte enn før.)