Et likestilt brøl

[Tallulah]

Jeg syns Østli rett og slett misforstår litt. Han føler seg fanget, og mener grunnen er likestilling. Jeg føler meg også fanget innimellom, og tenker på alle de tingene jeg gjorde da jeg var 25 og barnløs, men jeg legger ikke skylda på mannen min. Det virker som han ikke tror at kvinner også har urealiserte drømmer, drømmer som forhindres av familieliv, og som av og til gir en lyst til å skrike. Også merker jeg at Østli har flyttet vekk fra sentrum øst, for hadde han vært her, så hadde han daglig sett pakistanske, somaliske, tyrkiske og vietnamesiske pappaer trille rundt på ungene sine, levere dem i barnehagen, tørke snørr, gi flaske og trøste.