Blir vi ulykkelige av å ha barn?

[Katta]

Det blir litt feil å kalle det lykke tror jeg, de fleste som har barn vil vel nekte for at de ikke er lykkelige med barna sine. Men endel vil kunne si seg enige i at de føler seg veldig bundet eller setter seg selv til side eller har noe de savner som de ikke får gjort fordi de har barn. Likevel tror jeg ikke dette kommer i nærheten av det savnet man opplever hvis man ønsker seg barn som ikke kommer.

Hvilken avis var det som hadde en statistikk som viste at mellom 60 og 70% av mødre føler at de ikke strekker til? Bildet av en God Forelder er ikke så lett å leve opp til.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvilken avis var det som hadde en statistikk som viste at mellom 60 og 70% av mødre føler at de ikke strekker til? Bildet av en God Forelder er ikke så lett å leve opp til.

Jeg føler meg egentlig veldig sjelden som utilstrekkelig som forelder. Det betyr ikke at jeg går rundt og føler meg fantastisk flink og kompetent som forelder heller og at barna mine bør kysse jorda jeg går på i ren takknemlighet, men bare at jeg har et ganske nøkternt syn på hverdagen, tror jeg. Jeg vet at det kommer til å gå med mye plaster denne uka også, jeg vet at jeg kommer til å tilte på badet av et eller flere barn som ikke vil kle på seg mens et eller flere andre barn tester om tannbørsta mi flyter i doskåla denne uka også, jeg vet alle barna på flere tidspunkt kommer til å føle seg tilsidesatt og neglisjert fordi det er begrenset hvor mye jeg rekker på en gang og så videre, men jeg vet også at stort sett har både jeg og ungene det fint. Sammen. Og det er godt nok på en helt vanlig mandag.