Sv: Konfirmanten som ga bort alt hun fikk
Jeg synes det står stor respekt av å handle så uselvisk på den måten, å altså gi bort alle konfirmantpengene sine.
Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.
Men svindel? Ikke akkurat.
__________________
2005 og 2010
|