Forventninger til politiske ledere

[gajamor]

Jeg syns dette var en fryktelig ubehagelig diskusjon. Dere diskuterer flere navngitte mennesker som har vært gjennom et helvete, og som sikkert har nok med sine egne djevler uten at andre skal uttrykke tanker om hva de burde ha gjort.

Hva man gjør i en situasjon der det står noen og skyter vilt rundt seg, er helt irrelevant i forhold til om man er en god, omsorgsfull og ansvarsbevisst leder i fredstid. Bare tanken på at man kan sitte trygt og godt hjemme i stua og dømme folk på avstand på den måten, gjør meg rasende.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg syns dette var en fryktelig ubehagelig diskusjon. Dere diskuterer flere navngitte mennesker som har vært gjennom et helvete, og som sikkert har nok med sine egne djevler uten at andre skal uttrykke tanker om hva de burde ha gjort.

Hva man gjør i en situasjon der det står noen og skyter vilt rundt seg, er helt irrelevant i forhold til om man er en god, omsorgsfull og ansvarsbevisst leder i fredstid. Bare tanken på at man kan sitte trygt og godt hjemme i stua og dømme folk på avstand på den måten, gjør meg rasende.

Så du mener det er bedre at man ikke snakket om ubehagelige ting i det hele tatt?

Ja, det er et poeng at denne tråden kom mens sårene fortsatt er åpne. Men nå et en gang den rosa elefanten blitt plassert midt i rommet. Og da kan vi tie den ihjel, eller så kan vi anerkjenne at den er der og snakke om den på et saklig nivå.

Det å være leder handler faktisk også om å tåle å bli vurdert i etterkant. Og dette har alledere kommet opp som tema. Ikke bare her, men flere andre steder. Det er ingen tvil om at alle som var der ute har det fælt. Veldig fælt. Og det et sikkert mange av de tankene som blir luftet her som går gjennom hodene på de som har vært igjennom dette. Og jeg tror det er mange av de overlenvende som overhodet ikke kjenner seg igjen "heltestempelet" som en del aviser ga gruppen som helhet i den første tiden.

Men det at et tema er ubehagelig er i seg selv ingen grunn til ikke å snakke om det, i alle fall ikke så lenge man forsøker å holde samtalen saklig og på et rolig nivå.

Jeg kjenner selv at jeg syns temaet er både vanskelig og vondt å drøfte. Og en stor del av meg ønsker å trekke meg ut av dette. Men samtidig så har jeg sagt noe, og da får jeg være villig til å stå i det. Selv om det tydeligvis gjør en del av de som leser dette sinte på meg.