"Barnet mitt har adhd, men er så vanskelig"

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Samme grunnene? Jeg har "proppet" i meg drittmat i mange år, har vært svært overvektig og hatt det jævlig, men jeg har da ikke proppet i jentungen den samme maten. Litt vett har man da, tilogmed som feit. Her snakket vi om SYKE barn som har foreldre som forverrer situasjonen eller iallfall ikke gjør det noe bedre, jeg synes ikke det helt kan sammenlignes med overvektige som muligens sliter pga. psykiske årsaker.

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? *og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til*

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? *og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til*

Hvordan omsorgsevnen er kommer vel an på hvor mye personen sliter. Jeg har gjort mitt beste disse 3,5 årene siden vesla ble født, men skal ærlig innrømme at jeg hadde slitt dersom jeg ikke hadde en mann. Han er en fantastisk pappa. Jeg er glad jeg har tatt tak i problemene nå mens vesla er så liten, for jeg er sikker på at hun hadde blitt påvirket på en eller annen måte dersom jeg hadde fortsatt i samme sporet (jeg hadde ikke blitt gammel heller). Jeg regner meg selv som en god mor totalt sett, jeg er kjærlig og har alltid overøst henne med all den kjærligheten jeg kan gi et menneske, men jeg blir en mye bedre mor nå i årene fremover siden jeg blir mer aktiv og friskere. Det er jeg sjeleglad for!

Men nå avsporer vi skikkelig her.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? *og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til*

De fleste vet hva som er rett og galt når det kommer til kosthold. Men når følelser avgjør hvordan man spiser, altså man "medisinerer" seg med mat. Da er det ikke snakk om å "bare ta seg sammen litt".

Klarer du ikke se at det er et skille mellom å vite hva som er rett og gjøre det for sitt barn og det å ikke klare gjennomføre det samme selv fordi man er litt screwd up? (Sorry for de som føler seg støtt, men det er sånn jeg ser det).

Jeg har ikke dette problemet selv, men har ingen problemer med å se at det er stor forskjell på å skulle ta vare på seg selv og bryte gamle vaner og tankemønstre, og det å oppdra et barn.