Trosbekjennelse i kirken

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Dalila, her.

Innen kristendommen finnes det utallige forskjellige meninger, så det er bare å plukke ut fra hva man selv mener er riktig og ikke riktig, og finne sine likesinnede. Selv tok jeg et standpunkt om å ikke gå i statskirka noe mer etter at jeg sa ja til å være fadder i dåp. Syntes det var kvelende kjedelig og unødvendig, for jeg visste ikke hva jeg sa ja til. Har heldigvis et godt forhold til fadderbarnet mitt uansett

Herlighet. Da burde du jo kanskje satt deg litt mer inni ting på forhånd? Unødvendig? Dette sier vel kanskje mer om deg enn om kirken...

[celebelen]

På den tiden jeg ble døpt, var det visst en skikkelig helvetesdebatt på gang i kirken, og presten brukte dåpsgudstjenesten til å legge ut om helvetet. Enkelte spydige tunger sier han skjønte hvem han døpte.

[Dalila]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Herlighet. Da burde du jo kanskje satt deg litt mer inni ting på forhånd? Unødvendig? Dette sier vel kanskje mer om deg enn om kirken...

Så krass a gett? Nå har det seg sånn at fadderens oppgave er å passe på at barnet blir oppdratt til kristen tro, men det vil jo ikke foreldrene.
Sier ikke at det er kirka det er noe galt med, men at (som du sier), vi andre setter oss ikke inn i hva den kirka står for, før vi står midt oppi det.

Andre gangen jeg ble spurt om å være fadder, sa jeg fra om at min første innskytelse var å si nei, på bakgrunn av hva statskirkelig dåp står for, men at det var vanskelig å si nei siden foreldrene er gode venner av meg. Dem sa fra at kirkas eller fadderens rolle ikke var så viktig, det var bare en symbolsk handling. Jeg takket for tilliten, og da alt var ryddet oppi av tro og forventning, så endte jeg opp som fadder likevel.

Personlig har jeg valgt pinsemenigheten og voksendåp, det faller mitt hjerte nærmere enn det statskirkelige opplegget. Hver og en må finne sin greie, er man ikke fornøyd med det ene tilbudet, så finnes det flust av andre.

[celebelen]

Mannen og jeg er faddere for yngstesønnen til et vennepar. Grunnen til at de ønsket oss som faddere, var at de ville at vi skulle ha en "ekstra" tilknytning til barna.