Store matbokser = store måltid?

[Polyanna]

Det er jo helt tydelig at det er forskjell på hvordan ungene forholder seg til mengder. Så da blir jeg sittende og spekulere på hvordan det er best å øve opp det med å begrense seg selv - om det er å sette frem/sende med bare det man skal spise, eller ved å bevisst sette frem mer, og øve på å stoppe? Jeg vet ikke, altså. Dette er fremmed for meg. Om mine unger ville spist så mye som 2 kyllingfileeter så ville jeg vært meget lykkelig! (Slåss for å få i dem en halv hver)

[Dronningen]

Vi sender med like mye mat, samme hvilken boks vi har, for å si det sånn. Enten en der vi presser lokket ned på, eller en som ikke er full. Ergo boksen har ikke noe å si her.
De sier i fra om de synes de fikk for lite mat. Vi forsøkte litt forskjellig før vi landet på 4 skiver.

[Cuyahoga]

De to yngste kunne sannsynligvis ha spist til verdens kornlagre var tømt, så de kan vi ikke sende med mer enn sånn passe med mat.

De to eldste spiser seg mette (og eldste gjør nok ikke det en gang, hun glemmer gjerne spise opp), og ikke mer enn det. De overspiser altså ikke bare fordi at det er mer mat igjen.

Så jeg prøver sende med det jeg mener de trenger, uavhengig av fritt volum i matboksen.

[Robyn]

Nei, fordelen her med stor kontra liten matboks er at i en stor får frukten plass i boksen sammen med brødskivene.

Ellers er det alltid mat tilsvarende to brødskiver i mengde pluss frukt og/eller grønt. (I dag var det f.eks. en brødskive med røkt ørret, eggerøre ved siden av og et eple.)

Siden ingen av poll-alternativene passet har jeg ikke svart.

[Sol]

Om boksen er stor, blir det fort for mye mat. Men hos meg er det mer snakk om at mye havner i søpla, at brødskivene blir liggende og bare frukten blir spist. Altså en annen problemstilling.

Jeg syns problemstillingen din er vanskelig. Nå er gutten din så stor at han muligens ikke har disse periodene med voldsomt behov for mat lenger. Jeg skjeler til Ramses beskrivelse av Plutten og husker da mine jenter spiste mer enn meg til middag. Ufattelig nå som de mest pirker i maten. Jeg ville hatt en formening om hvor mye han (eller du, for den saks skyld) trenger til et måltid og prøvd å tilpasse mengden deretter. Blir det tomt og glissent, fyll opp med gulerøtter, cherrytomater etc. Eller lev med et hull eller tre.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er jo helt tydelig at det er forskjell på hvordan ungene forholder seg til mengder. Så da blir jeg sittende og spekulere på hvordan det er best å øve opp det med å begrense seg selv - om det er å sette frem/sende med bare det man skal spise, eller ved å bevisst sette frem mer, og øve på å stoppe? Jeg vet ikke, altså. Dette er fremmed for meg. Om mine unger ville spist så mye som 2 kyllingfileeter så ville jeg vært meget lykkelig! (Slåss for å få i dem en halv hver)

Nei, sant?
Jeg pleier å gjøre det sånn at vi spiser ferdig det som er satt fram, eller mindre da, helst, siden jeg faktisk setter frem romslig med mat. Og det er gjerne oppad begrenset til noe som er ... mer enn nok hvertfall.
Sier lillegutt da at han er mer sulten, ber jeg han ta en liten pause, også blir han tilbudt mer av samme mat et kvarter senere. 99.9% av tiden vil han da ikke ha mer.
Vi er nok begge offer for at "øynene er mer sultne enn magen"...

Og bare så ingen tror jeg sulteforer ungen: han kan godt spise 3/4 blomkål, 1.5-2 kyllingbryst, etpar gode skjeer erter, saus, 1/2 paprika, og kanskje noe frukt til dessert /(type 1 banan+1 eple) på et middagsmåltid, som da er dagens 4. måltid. Jeg synes ikke det er kjempemye, men det er ikke veldig lite heller.
(du har jo sett oss hugge innpå hos deg, Polyanna )

[ElinM]

Med ørten matbokser i hus velger jeg en boks som er passe i størrelse til matmengden jeg sender med. Det hender boksen jeg har funnet fram er for stor eller liten, da bytter jeg boks. Nå er det ikke så ofte vi sender med dem mat da, de får maten i bhg/på skolen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

(du har jo sett oss hugge innpå hos deg, Polyanna )

Du er velsignet med en altende og matglad gutt, det er i hvert fall sikkert. (og vi må få til et besøk igjen snart. I november eller noe. :stressa: )