Spinoff: Sorg og sykemelding

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men atte - er det egentlig noe problem sånn i praksis? Seriøst altså, jeg er ferdig å tulle nå. Sånn vanligvis og med vanlige sorgtilfeller, generalisert, ekstretilfeller aside.

Det skjer, man får et (lite) sjokk, blir veldig lei seg og ute av seg. Man har en jobb der det ikke funker å grine/være ufokusert, og bruker av egenmeldingsdagene. Eller omsorgspermisjon om man har. Arbeidsgiver betaler sykepenger uansett (fordi det er innenfor arbeidsgiverperioden). Mange har dessuten utvidedet egenmeldingsperiode.

I noen tilfeller trenger enkelte lengre tid. Men da er det jo fordi man har en reaktiv depressiv episode, ikke sant? De aller færreste er så ute av seg i mange dager at de ikke kan være jobb i "vanlige" sorgtilfeller? (Ekstremtilfeller ser vi bort fra, ikke sant. For ekstreme tilfeller gir ekstreme reaksjoner.)

Dere leger, altså, nå må dere bli enige!

Det er forøvrig sånn missa sier det jeg tenkte at det var ment å fungerer.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Dere leger, altså, nå må dere bli enige!

Det er forøvrig sånn missa sier det jeg tenkte at det var ment å fungerer.

Jeg er uenig med missa i at det er en reaktiv depressiv periode når man går over 3 dager med sorg. Jeg tror det er der det ligger. Systemet er vi enige om, jeg bare vil ha en sorgreaksjonsdiagnose for å få ting riktig i systemet.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er uenig med missa i at det er en reaktiv depressiv periode når man går over 3 dager med sorg. Jeg tror det er der det ligger. Systemet er vi enige om, jeg bare vil ha en sorgreaksjonsdiagnose for å få ting riktig i systemet.

Vi har identifisert problemet, jah! Det oppstår mellom dag 4 og dag 13! Og jeg har kalt det reaktiv depressiv episode uten å blunke (og lagt sorgreaksjon til som fritekst). Den 14-dagersregelen er kunstig og man kan fint gjøre unntak fra den:

Sitat:

Ved depressive episoder av alle tre alvorlighetsgrader kreves vanligvis en varighet på to uker for at diagnosen skal kunne stilles. Kortere varighet kan likevel aksepteres hvis symptomene er svært alvorlige og har brå debut.

(Statens Helsetilsyns kliniske retningslinjer for behandling og utredning av stemningslidelser)

Brå debut vil jo en sorgreaksjon slik vi har diskutert på generelt grunnlag her ha, og symptomene er jo svært alvorlige hvis man fremdeles ikke er arbeidsfør etter fire fridager.

Jeg ser at det hadde vært greitt i forskningssammenheng å skille ut rene sorgreaksjoner fra andre årsaker, men likevel synes jeg det er skummelt og at det lett kan bli slik at bordet fanger og det plutselig er en "rett" alle har "krav på".

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Vi har identifisert problemet, jah! Det oppstår mellom dag 4 og dag 13! Og jeg har kalt det reaktiv depressiv episode uten å blunke (og lagt sorgreaksjon til som fritekst). Den 14-dagersregelen er kunstig og man kan fint gjøre unntak fra den:

Brå debut vil jo en sorgreaksjon slik vi har diskutert på generelt grunnlag her ha, og symptomene er jo svært alvorlige hvis man fremdeles ikke er arbeidsfør etter fire fridager.

Jeg ser at det hadde vært greitt i forskningssammenheng å skille ut rene sorgreaksjoner fra andre årsaker, men likevel synes jeg det er skummelt og at det lett kan bli slik at bordet fanger og det plutselig er en "rett" alle har "krav på".

Ja, jeg tror heller ikke vi skal kalle noe bare sorg. Eller reaksjon etter dødsfall. Det må noe "alvorlig" inn der, ellers kan det fort bli alminneliggjort. Tenker jeg. Men å kalle en spade for en spade i trygdesystemet tror jeg er fornuftig, og ikke måtte presse det inn i noe som egentlig er mer alvorlig bare fordi en passende diagnose ikke finnes.

Jeg tør for eksempel ikke tenke på hva som hadde skjedd om vi ikke hadde hatt den R-diagnosen med Slitenhet. Skulle vi kjørt alle over i en F-diagnose på belastningsreaksjoner eller den ME-diagnosen mange lurer på om de kvalifiserer for når de kommer? Det ville vært veldig feil på mange nivåer. Og når man så har en slik litt mer allminnelig diagnose, går det an å si ting som at den diagnosen vanligvis ikke medfører behov for sykmelding, eventuelt kun kortvarig. Diagnoser legger litt premissene for oppfølgingsopplegget også.