Gaflet fra 22. juli-tråden

[era]

Alle kan og bør melde bekymring til Barnevernet om de misstenker at barn lever under forhold som er skadelig for deres liv,helse og utvikling.

Det er barneverntjensten som skal vurdere om det er grunn eller ikke til bekymring, man trenger altså ikke som privatperson å ha noen form for bevis eller noe annet enn nettop en bekymring å melde.

Bekymringsmeldinger er ikke skjeldent grunnløse eller man finner at forholdene ikke er slik det hevdes/ en annen alvorlighetsgrad.(Kan også være langt værre)
Barnevernet motar også endel bekymringsmeldinger som ommhandler ting som ikke faller under barneverntjenestens annsvarsommråde.
Mange (langt de fleste)av tiltakene er basert på frivillighet og er ment som støtte og forebygende tiltak i en vanskelig situasjon. Det er en svært liten andel av åpnede saker som ender i dramatiske tvangsvetak.
Man har endel parametre og prinsipper å følge i forhold til -"barnets beste",og "minste inngripen" både i undersøkese og tiltak og man skal ha forsøkt tiltak før man går på med tvang. Her er det selfølgelig et skjønn med i bildet, meningen er at man ikke skal påføre familien mere skade med å ture fram fullstendig hennsynsløst, men det skal selvfølgelig ikke være sånn at barn i en akutt situasjon ikke skal hjelpes umiddelbart fordi man absolutt skal ha prøvd tiltak i hjemmet først.

I Breiviks tilfelle var daverende lovverk fra 1953. Man hadde en barnevernlov med et litt annet innhold, dårligere verktøy og et helt annet krav om faglig nivå med den tidens barnevernsnevder en man har i dag.( Lov om barnevernstjenester fra 92)