Lite smart venninne

[Dronningen]

Min venninne hertuginnen trodde inntil juni 2011 at uttrykket "lusa på gangen" betød gangen (rommet 'gang'), og ikke ganglaget. Men hun skyldte på dialekten begrepet var presentert i og slekten forøvrig for.

[Rabbit]

Mens min venninne ikke er smartere enn at hun ikke forsto hvorfor efakturaene ikke var utstyrt med KID-nummer.

[Gwen]

Å hellige land.

Jeg har en tidligere klassevenn (hun er ekstremt vimsete) som trodde ett helt år at hun var 27 år. Helt til den dagen hun faktisk _fylte_ 27 år som moren hennes så greit opplyste om. Det er noe kjipt over å være samme alder i 2 år altså...

Og ja, jeg har skjønt det der med venninner altså.. det er bare det at jeg ikke er såå vimsete. :kremter:

[mkj]

Lo godt av den Salamien jeg også!

Min venninne var nesten 30 år før hun reflekterte over brødrene Gaus, Roms og Brummund. At de het Dal til etternavn var heller ikke til særlig hjelp.

[Magnolia]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Min venninne hertuginnen trodde inntil juni 2011 at uttrykket "lusa på gangen" betød gangen (rommet 'gang'), og ikke ganglaget. Men hun skyldte på dialekten begrepet var presentert i og slekten forøvrig for.

Noen jeg kjenner har trodd at dette bare var et teit uttrykk som ikke gav noe mening i vanlig språkbruk. :går på rommet sitt og tenker over ny kunnskap:

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Min venninne hertuginnen trodde inntil juni 2011 at uttrykket "lusa på gangen" betød gangen (rommet 'gang'), og ikke ganglaget. Men hun skyldte på dialekten begrepet var presentert i og slekten forøvrig for.

Det er vel strengt tatt ikke ganglaget men det faktum at den går i det hele tatt, som gjør at man kjenner igjen lusa i forhold til rusk.
:flisespikker:

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Magnolia, her.

Noen jeg kjenner har trodd at dette bare var et teit uttrykk som ikke gav noe mening i vanlig språkbruk. :går på rommet sitt og tenker over ny kunnskap:

Gå ut på gangen du.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er vel strengt tatt ikke ganglaget men det faktum at den går i det hele tatt, som gjør at man kjenner igjen lusa i forhold til rusk.
:flisespikker:

Jeg prøve å få fram at det var gåinga som var poenget, men ser jo her at det er ytterligere detaljer som trengs. Utdyp gjerne mer.

Slik jeg er vant med at uttrykket er brukt, er i tilfeller der man forventer en annen adferd fra en person, enn personen sier at den skal gjøre. Stemmer det med den riktige forklaringen?
At man kjenner igjen personen ut fra hva den gjør, ikke hva den sier? Noe sånt?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Gå ut på gangen du.



Jeg prøve å få fram at det var gåinga som var poenget, men ser jo her at det er ytterligere detaljer som trengs. Utdyp gjerne mer.

Slik jeg er vant med at uttrykket er brukt, er i tilfeller der man forventer en annen adferd fra en person, enn personen sier at den skal gjøre. Stemmer det med den riktige forklaringen?
At man kjenner igjen personen ut fra hva den gjør, ikke hva den sier? Noe sånt?

Ikke nødvendigvis at noen gjør noe annet enn det vedkommende sier, mener jeg, heller at de gjør noe de pleier å gjøre/er kjent for å gjøre, som kan forutsies. Tror jeg.
men kan noen forklare den ketchupvitsen?

[Luvi]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er vel strengt tatt ikke ganglaget men det faktum at den går i det hele tatt, som gjør at man kjenner igjen lusa i forhold til rusk.
:flisespikker:

Og nå holder jeg på å daue av latter, for nå først forsto jeg denne. (Selv om jeg egt fortsatt ikke forstår din forklaring ang rusk).

[Dronningen]

Søkte litt på egenhånd, og fant en diskusjon rundt dette.

http://www.nrk.no/debatt/lofiversion...hp/t48314.html

Syntes en av dem oppsummerte det ganske slik jeg har forstått/brukt begrepet.

Å kjenne lusa på gangen (="gå-stilen"): Å skjønne hva man har med å gjøre. Kjenne igjen en kjeltring når man ser ham (eller et prakteksemplar, for den del).

Det er rett og slett å anerkjenne sine tidligere erfaringer.

Språkrådet:
Svar: Det riktige uttrykket er å kjenne lusa på gangen. Dette er en gammel talemåte. Velkjente små og større dyr inngår ofte i slike talemåter, og poenget med å bruke dem er gjerne at en sammenligner mennesker med noe annet kjent. Før i tida var det vanlig å ha lus på kroppen, og det er disse dyra det er snakk om her, at en kjenner dem når en ser (eller føler) hvordan de går. Overført til mennesker er meningen at en kan vite hva en kan vente av noen, en kan kjenne igjen en viss (menneske)type. Uttrykket er negativt.
I Bevingede ord (Kunnskapsforlaget 1995) ser vi at uttrykket er gammelt:
«Kjenne lusa på gangen, ordspråk; finnes i formen Kende sin lus på gangen» i Sven Grundtvigs Gamle Danske Minder i Folkemunde (1857).

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Jeg, som er litt mer opplyst enn venninna mi, kan opplyse om at et laken er en stor pengeseddel.

Og der tok jeg den!

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

@Retz: Det er jo en av mine favorittvitser!

Den og Pær og læraren:


Læraren: Kva heiter du, gut?
Pær: Eg heiter Pær.
Læraren: Svarar du òg, gut!

Pappa sin favorittvits.


Og etter denne tråden ler jeg av ketchup-vitsen.

[lego]

Takk for all luseprat. Nå klør det overalt!