Gir dere gaver dere liker, eller gaver mottaker vil like?

[Maxine]

I utgangspunktet gir jeg gaver mottaker vil like. Er jeg usikker, ser jeg ofte etter ting som vil falle i smak hos de fleste.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Jeg gir noe jeg vet/er temmelig sikker på at mottakeren vil like.

Når det gjelder gaver til tantebarn er også endel kameler svelget.
Barnas ønsker
står høyt.

[Chablis]

Jeg prøver å finne noe som mottaker liker ja.

[lilium3]

Opprinnelig lagt inn av Maxine, her.

I utgangspunktet gir jeg gaver mottaker vil like. Er jeg usikker, ser jeg ofte etter ting som vil falle i smak hos de fleste.

Noe sånt ja... Har en i slekta som konsekvent kjøper etter eget hode og smak, som er rimelig forskjellig fra min. Og aldri spør hva vi/barna trenger. Begrenset hvor mange ex. toalettmapper barna trenger liksom...

[Filifjonka]

Helst begge deler, men jeg syns det er kjedelig når folk bare har veldig spesifikke gaveønsker og ikke kan ta imot annet. Da blir det liksom mer bestilling enn gave.

[Anita72]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Helst begge deler, men jeg syns det er kjedelig når folk bare har veldig spesifikke gaveønsker og ikke kan ta imot annet. Da blir det liksom mer bestilling enn gave.

Er enig i at man må tåle å få andre gaver enn det som var ønsket, men hvis du vet at mottaker virkelig ikke kan fordra nips så kjøper du det vel ikke?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Anita72, her.

Er enig i at man må tåle å få andre gaver enn det som var ønsket, men hvis du vet at mottaker virkelig ikke kan fordra nips så kjøper du det vel ikke?

Nei, selvfølgelig ikke.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Helst begge deler, men jeg syns det er kjedelig når folk bare har veldig spesifikke gaveønsker og ikke kan ta imot annet. Da blir det liksom mer bestilling enn gave.

Den problemstillingen har jeg tenkt en del på. Kanskje det er på tide å kutte kraftig ned på gavetradisjonene når det blir sånn. Jeg synes f.eks ikke noe om at min åtteåring uttrykker skuffelse over gaver når det ikke er akkurat det han ønsket seg (til oss foreldre). Selv får jeg mye fra slekta som blir liggende å ta opp plass i skapene, og det er jo både et tegn på at vi allerede har overflod og kanskje at vi er for kresne.

Selv pleier jeg ofte å be om ønskeliste.

[OlleVia]

Jeg gir gaver jeg håper vedkommende vil like. Om jeg vet h*n ønsker seg noe jeg overhodet ikke kunne tenke meg selv, så kan jeg godt kjøpe det selv om det altså ikke er mitt første valg.

[Dronningen]

Jeg prøver på begge deler.

Når det gjelder barna så er mamma/svigermor veldig flinke til å både å vite og finne ting på egenhånd i forhold til klær. Såpass godt kjenner de oss. Men får de klær fra andre så tenker jeg mer at det er fint at noen gjør seg bryderiet, og liker ungene klærne selv, så er det helt greit. Min smak kunne nok styre innkjøp da de var yngre, men nå vet de jo best selv hva de liker. Da spiller ikke min smak så stor rolle lengre. De er seg selv, og jeg er meg. Noen ganger har de også blitt kledt opp i klær de har fått i gave, fordi jeg vet besteforeldre kan synes det er hyggelig å se det bli brukt. Så enkelt kan det jo av og til være, spesielt med yngre barn.

Vi er også ganske tydelige på at man skal være takknemlig for alle gaver, og at man ikke er berettiget til å være skuffet over noe. Man er heldig at man har noen som vil gi én gaver. Om noe dog ikke passer, så kan vi evt. bytte det, eller gi det til noen som trenger det. Generelt så har og får ungene alt det de trenger, og de får garantert ting de ønsker seg på viktige dager av oss foreldre, så alt annet er egentlig bare en bonus.