Supermat

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg hadde NULL energi og ekstreme plager på vanlig norsk kosthold, jeg tror tilogmed jeg spiste sunnere enn mange da også...

Og det er ikke sikkert man må punge ut så ekstreme mye mer mengder om man finner gode tilbud, kutter ned på andre store utgifter f.eks slutter å drikke saft/brus og gå over til vann, slutter å røyke, baker mer selv osv, så kan man kanskje unne seg litt supermat og få overskudd. - ihvertfall få litt hjelp på veien.

Sunt og variert kosthold er en selvfølge da.

Hvilke resultater opplevde du? Har du fått energien tilbake?

Jeg har alltid vært bevisst på kosthold, og har spist sunt med unntak av søtsakene jeg dro frem etter at ungene var lagt og pepsi max som jeg i perioder har vært avhengig av (nå drikker jeg stort sett vann, grønn te og pukka te ).

Jeg har ikke dårlig samvittighet for utgiftene ettersom jeg i mars kuttet ut alt av søtsaker og pepsi max.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Hvilke resultater opplevde du? Har du fått energien tilbake?

Jeg har alltid vært bevisst på kosthold, og har spist sunt med unntak av søtsakene jeg dro frem etter at ungene var lagt og pepsi max som jeg i perioder har vært avhengig av (nå drikker jeg stort sett vann, grønn te og pukka te ).

Jeg har ikke dårlig samvittighet for utgiftene ettersom jeg i mars kuttet ut alt av søtsaker og pepsi max.

Jeg ble først og fremst dårlig av krystallsyken før jeg ble gravid for 9 år siden. Jeg fikk behandling for det, men når jeg var midt i svangerskapet kom svimmelhet tilbake - da på en annen måte. Det gikk sakte men sikkert nedover, antagelig pga stress, jeg var mye urolig og veldig usikker av meg, gleden over svangerskapet/ angsten for at det skulle skje noe som fortsatte når jeg fikk Vetle med masse slit med pappan hans. Jeg sov mer og mer, 15 timer i døgner, var svimmel stort sett hele dagen til slutt, magen ble elendig med kvalme og jeg ble sengeliggende, trengte sykkel eller vogn for å klare å være ute og alt var ekstremt tungt. Når jeg "traff" bunnen både fysisk og psykisk (sistnevnte var vanskelig å forstå, jeg hadde jo verdens søteste gutt som jeg elsket å ta meg av, men jeg gjorde alt selv).
Da jeg begynte hos psykolog, legen fant jo aldri noe feil med meg... så hjalp ikke det stort annet enn at jeg hadde noen å gråte ut litt hos, jeg endret etterhvert mer og mer på kostholdet, og kom igang med trening - jeg klarte hele 5 minutter på stepmaskinen kanskje 2 ganger i uken, da måtte jeg sove etterpå...

Det er nok helt klart en sammensatt ting, og jeg føler det har hjulpet meg enormt, kanskje ekstra mye da jeg kuttet ut brød og sukkermat, det gjorde masse plass til sunn og næringsrik mat. Det har gitt meg så masse og jeg elsker å spise sunn mat


I dag trener jeg hver dag, fra 30 min - 2-3 timer. Stort sett 1 time om dagen.

Jeg får i meg noe sukker og hvetemel, men begrenser det masse og sukkeret jeg får i meg er bare gjennom f.eks makrell i tomat, tomatbønner eller kaviar og den slags, aldri godteri eller sånn... Jeg lager det meste fra bunnen av.

Nå sover jeg aldri på dagen lenger, og sover vanlige 6-8/9 timer, og dagsoving trenger jeg sjelden - ikke engang når jeg er syk som jeg heller ikke er ofte. Har ikke vært sengeliggende syk siden jeg tok skikkelig grep i kostholdet, påbegynte forkjølelser og diverse innimellom - men det går liksom bra og jeg føler for å trene alikevel