Apropos adventskalendere

[Billa]

Jeg laget pakkekalender til barna i fjor, for første gang. Og siste. Det var ingen udelt suksess hos oss, og i år har de ønsket seg hver sin luke-kalender. Jeg ønsket ikke å bare gi dill som skulle være så billig som mulig, så det ble dyrt også. Jeg hadde dessuten ikke planlagt kalenderen sånn at jeg kunne handle på tilbud i april. Jeg er bare ikke laget sånn (hilsen Jungs typepsykologi).

Jeg synes det er imponerende å lese om foreldre som _kun_ kjøper noe ekstraordinært (foruten julegave og bursdagsgave) til barna sine 1 gang i året. Herunder truser og longser og sånn. Her i huset fornøyes alt sånt ved behov, og med den slitasjen som er på f.eks klær hos oss, kan jeg ikke forsvare at ungene må vente i månedsvis på en ny longs. Eller ullsokker.

Jeg er av den oppfatning at pakkekalender ødela litt av spenningen for mine unger hvertfall, og tror at det funker bedre med et Wendy-blad i ny ne resten av året, enn truser og longser og fargeblyanter og badeskum hver dag i nesten 4 uker. Kommer jo litt an på hva man anser som gave også, så klart. Bomullssokker og sjampo er dagligvarer her i huset.

Jeg blir litt matt av hele førjulsstria, det være seg med eller uten kalender, og skulle generelt ønske at ALLE, voksne og barn kunne være litt mer opptatt av julekos HELE ÅRET. Jeg er sikker på at det kunne gått an å spredd eller gjentatt alle aktivitetene også i årets resterende 11 måneder. Julebord, juleavslutninger, klassekvelder, teater, kino, skøyter, bakedag, kakao, besøk osv. osv. Jeg prøver å være lydhør for hva barna har lyst til i adventstiden også, selvsagt, men pinnebrødet steker jeg gjerne i januar også. Hittil har vi dog fått unna 2 runder med peppekakesteking, og enda en gjenstår med mormor. Aktiviteter er ikke noe jeg tenker på som gave til ungene, det er jo ikke sånn jeg fremstiller det når vi er i akebakken i februar eller på stranda i juli.

Det er alltid moro å lese på PK-FP når vi skal diskutere saker og ting som _kan_ avsløre at vi tar valg som ligger litt utenfor rammene vi vanligvis ellers liker å legge for oss selv. Vaner eller tradisjoner som det er vanskelig legge bort, blir forsvart og forklart, selv om det ikke kan være tvil om at pakkekalender til norske barn som i tillegg drukner i gaver på juleaften (og materielle ting resten av året) egentlig bare er koselig og ikke så veldig behovsprøvd. Hva med å bare si det som det er, det er bare KOSELIG, rett og slett.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

. Hva med å bare si det som det er, det er bare KOSELIG, rett og slett.

Det er jo ikke gitt at det blir koselig. Barn er ulike. Noen er takknemlige og blide for alt de får, andre kan ha en forventning om at gaven skal være like morsom hver dag, og bli skuffet eller sure over innholdet. Men om både foreldre og barn trives med pakkekalenderen tror jeg ikke den skaper ufordragelige barn på noe sett eller vis.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er jo ikke gitt at det blir koselig. Barn er ulike. Noen er takknemlige og blide for alt de får, andre kan ha en forventning om at gaven skal være like morsom hver dag, og bli skuffet eller sure over innholdet. Men om både foreldre og barn trives med pakkekalenderen tror jeg ikke den skaper ufordragelige barn på noe sett eller vis.

Jeg legger til grunn at både store og små synes det er koselig, hvis man ønsker å ha pakkekalender _hvert_ år.

Ufordragelige barn skapes uavhengig av pakkekalender, men kanskje kan det vitne om et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk i heimen?