Køkultur

[Pøblis]

Nei, jeg sniker aldri, og jeg blir steike, eitrande sint når noen sniker.

Nå er jeg blitt en sur gammel dame også, så jeg sier fra. På en realtivt høflig men ørlite syrlig måte.

[dharma]

Jeg sniker aldri og misliker snikere sterkt.
Jeg husker at jeg spurte en dame en gang om hennes tid var viktigere enn min.

[Lavender]

Jeg tok oppgjør med et voksent par på en flyplass nå i høst. Vi sto i innsjekkingskø med to barn og bagasje. Vi hadde stått 20 min langt bak foran stengt kasse. Det strømmet på med nordmenn, som æsjet seg over lang kø. Men da skranke to ble åpnet, styrtet de ut av køen og fram til ny kasse. Jeg er relativt rask og sterk, så jeg fikk kastet meg fram med koffert og barn, og fikk sagt fra. Mannen tok hintet, men kona så bare irritert ut.

Til motsetning er det spesielt at folk står pent i rekke og venter på de grønne bussene vestover, den køen tuller man ikke med.

Jeg liker å vente høflig, har skarpe albuer når noen sniker og er den som ofte gjør ansatte oppmerksom på kø i tilfelle det er flere kasser som kan åpnes.

[Camomilla]

Jeg hater sniking, sånn er det med den saken.

Var på jentetur i høst og sto i kø og var nr 2 i køen for å få hotellrom. Sto pent og ventet bak streken som de ville, en hva skjer? Joda, 4 eldre damer bare suser inn fra siden og steller seg foran streken og sniker så det holder. Da klarte hverken jeg eller jentene foran meg å ti still og sa høyt og tydelig at vi var nr 1 og 2 i køen og at damene måtte gå bakert. De overhørte hele greiene og latet som ikkeno'. Er det mulig.

Opprinnelig lagt inn av dharma, her.

Jeg husker at jeg spurte en dame en gang om hennes tid var viktigere enn min.

Det gjorde jeg en gang og, damen ble bra paff ja.