Kan man virkelig kalle dette humor?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Tror vi snakker litt forbi hverandre. Det er mye jeg personlig misliker som jeg mener vi ikke bør ha lovforbud mot. For meg går mye av dette på hvordan ting skal håndheves og hvor store konsekvenser ting har. Det blir litt det samme som dødsstraff, jeg synes i mange tilfeller at dødsstraff ville "vært rimelig" (som i "greit for meg personlig"), men jeg er alikevel motstander av dødsstraff. Og det er det flere grunner til. Den grunnen som er relevant i dette tilfelle er at jeg mener at domsavsigelser ikke skal være motivert av hevnlyst, men jeg synes alikevel at privatpersoner skal kunne ha slike følelser (og derfor skal de heller ikke få agere på det).

Huff, over midnatt, føler det ble klumsete formulert, men forhåpentligvis forståelig alikevel.

Det jeg snakker om, er at det det verken er merkelig eller galt på noe vis om bruk av ytringsfriheten får konsekvenser i form av at man ikke kan få innpass til akkurat det man ønsker. Det er klart at man kangjøre mye merkelig i privatlivet som ikke påvirker arbeidsituasjonen - men i akkurat dette tilfellet er det ytring av holdninger i fritiden som er på agendaen, og de forsvinner ikke på mirakuløst vi mellom 08.00 og 16.00. Og det er ingen betenkelig begrensning av ytringsfrihet at enkelte holdninger ikke er forenelig med enkelte stillinger/verv.

Om speiderlederen skriver at "speidere er losers!" på FB-statusen sin, er det ikke sikkert at han skal fortsette som speiderleder. Det er det ikke det minste lille blaff av frarøvelse av ytringsfriheten over - det er bare et åpenbart tilfelle av handling konsekvens og at vi alle får ikke lov til å holde på med alt mulig rart, bare fordi vi har lyst og ikke har brutt noen lover.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg snakker om, er at det det verken er merkelig eller galt på noe vis om bruk av ytringsfriheten får konsekvenser i form av at man ikke kan få innpass til akkurat det man ønsker. Det er klart at man kangjøre mye merkelig i privatlivet som ikke påvirker arbeidsituasjonen - men i akkurat dette tilfellet er det ytring av holdninger i fritiden som er på agendaen, og de forsvinner ikke på mirakuløst vi mellom 08.00 og 16.00. Og det er ingen betenkelig begrensning av ytringsfrihet at enkelte holdninger ikke er forenelig med enkelte stillinger/verv.

Jeg mener at det er et langt sprang fra å ikke bli ansatt i en jobb, som følge av å ha gitt uttrykk for dumme, usmakelige eller uakseptable holdninger, og på å bli sparket fra en stilling man allerede innehar på bakgrunn av det samme.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg mener at det er et langt sprang fra å ikke bli ansatt i en jobb, som følge av å ha gitt uttrykk for dumme, usmakelige eller uakseptable holdninger, og på å bli sparket fra en stilling man allerede innehar på bakgrunn av det samme.

Ja, og det er ikke det egentlig et kjempeparadoks?

Jeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

JaJeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

Nei, men han burde sparkes, fordi han handlet i strid med stillingsinstruksen. Det var imidlertid ikke dette som ble diskutert i HI.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, men han burde sparkes, fordi han handlet i strid med stillingsinstruksen. Det var imidlertid ikke dette som ble diskutert i HI.

Nå har vel diskusjonen utvidet seg til å handle om både det ene og det andre - alt sammen interessant tematikk, synes jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, og det er ikke det egentlig et kjempeparadoks?

Jeg hadde en gang en kollega som underviste en gruppe med minoritetsspråklige elever som han omtalte som "sjing-sjonger". Han brølte også til små førsteklassinger som ikke gikk tilstrekkelig i takt da de øvde til Luciafeiring. Da vi var på tur med hver vår klasse i skogen og jeg og min kollega mistet en elev, hjalp han oss ikke å lete. Og tusen millioner lignende hendelser. Men - han kan jo ikke sparkes - for han har jo ikke begått noe lovbrudd. Og det er jo en så omstendelig prosess å samle bevis for holdninger og egenskaper som er uforenelig med læreryrket at ingen orker tanken på å begynne engang. Bah, humbug.

Det synes jeg blir noe helt annet, jeg vil heller at det skal være lettere å si opp folk på grunn av uegnethet som de har vist i jobben, slik som det er nå.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det synes jeg blir noe helt annet, jeg vil heller at det skal være lettere å si opp folk på grunn av uegnethet som de har vist i jobben, slik som det er nå.

Ja, det blir, om ikke "noe helt annet", så ihvertfall noe annet. Men relevant å si noe om likevel, når så mange vil parkere diskusjonen med at "det er noe helt annet om personlige egenskaper kommer opp i ettertid". Episoden vi diskuterer her, er jo høyst relevant mtp akkurat den tematikken.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg snakker om, er at det det verken er merkelig eller galt på noe vis om bruk av ytringsfriheten får konsekvenser i form av at man ikke kan få innpass til akkurat det man ønsker.

Men det er forskjell på å ikke få innpass og det å bli kastet ut fra en plass hvor man allerede er.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det er forskjell på å ikke få innpass og det å bli kastet ut fra en plass hvor man allerede er.

Hvorfor det egentlig?

Er det bedre å bli diskriminert på arbeidsmarkedet enn å få beskjed om at det du gjør ikke er forenelig med det arbeidet arbeidsgiver betaler deg for å utføre? Når man har jobbet der en stund bør man jo ha alle mulige forutsetninger for å vite og forstå hvordan det er viktig å te seg i forhold til stillingsinstruks og tillit i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar på jobb?

Jeg syns også på lik linje med flere over det er en fremmed tanke at man skal få innpass i alle yrker og verv uansett hvilke holdninger og verdier man har. I skole og barnehage er verdigrunnlaget faktisk lovbestemt.