What doesn't kill you makes you stronger?

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg synes, og dette er kanskje bar noe jeg "senser", at flere skriver som om det er noe negativt å være sterk i tøffe situasjoner? Fordi det er noe påtvunget over det, fordi man kanskje heller skulle "tillatt" seg å reagere, elns?

Hvorfor det, tro?
Jeg prøver å forstå hva jeg tenker selv her, altså. For selv om man står sterk betyr det jo ikke at man ikke tillater seg selv å reagere følelsesmessig på det som skjer?

Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva hva jeg tenker her, kjenner jeg. Det er ikke det at jeg ser det som negativt å være sterk. Det er kanskje mer det at de som ser sterke ut, ikke alltid er det. Det at man i andres øyne er sterk, utelukker ikke at man kan være hakket før total kollaps. Å se sterk ut uten å være det kan være negativ. Det å bruke mye energi på å fremstå sterk, for å gi inntrykk av å ha kontroll. Det er ikke utelukkende positivt.
For noen kan det være det. For noen kan det å late som være nøyaktig det som skal til. "Nå bestemmer jeg meg for at dette er greit, dette fikser jeg, dette skal gå." Og så det det de trenger for å stå opp av senga den uka, gå på jobb den måneden, spise mat den dagen.

For andre kan det å skulle være sterk være det helt motsatte av det man trenger. Det kan kreve så mye at når stormen stiller og man ikke trenger styrken lenger, så er det ikke noe igjen, for det eneste man egentlig husker er hvordan å kjempe. Og så blir det en ny kamp for å finne igjen seg selv, for å finne tilbake til hvordan man skal fungere "til vanlig". Og så skal man være sterk gjennom det også, og så er den onde sirkelen i gang.

Og for mange så er nok det å holde seg sterk i en situasjon det samme som å holde følelsene på avstand og ikke ta dem helt innover seg. At det er nødt til å være enten/eller.