Ungdom alene på festival

[D'Arcy]

Det jeg observerer - som gammel rockeklubbvakt og etter en million festival-opplevelser - er at jo yngre, jo mer gira på å komme lengst mulig fram og opp for nærkontakt med idolene. Ikke nødvendigvis så sikkert og det er gjerne mest bråk fremst. Trykket er også størst der, logisk nok. I tillegg er det jo "alle andre" - fulle mannfolk og så videre. Jeg tror nok det helst går bra, men her er det også helt ny mark for festival-arrangement. Og en logistikk som skal testes ut. Man skal komme seg til og fra og så videre.

Igjen: Det går helst bra, men så er det denne krisemaksimeringen. Jeg fikk ikke lov på vilkår å dra på festival før jeg var 18 - uansett hvor mange modige tårer jeg gråt. At jeg gikk glipp av Nirvana på Kalvøya fordi jeg bare var 17 trodde jeg aldri jeg kom til å tilgi mine foreldre. Jeg reiste avgårde på Roskilde så fort jeg var fylt 18! Men i ettertid - med tanke på hva jeg har sett og opplevd på ymse festivaler (knirk knirk) så er jeg egentlig glad til for at de var såpass strenge.