Jeg lar meg irritere …

[Silence]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

(...) Det finnes ikke "feil" i uttale etter at man har blitt voksen, det finnes bare dialekt- og sosiolektforskjeller. (Og selvsagt finnes det spesifikke talefeil, som vanskeligheter med r og lesping og sånt.) Men skrivefeil finnes, fordi skriftsystemet må være en forenkling i forhold til det vellet av varianter og lydalternasjoner som finnes i talespråket. Ellers ville det bli fryktelig vanskelig både å forstå og bruke. Det man må lære, er reglene for hvordan denne forenklingen er gjort. Det er på ingen måte nødvendig å få folk til å tro at de går rundt og snakker "feil" for å oppnå dette. :megakjepphest:

Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, før "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Men sånn som "skjærlighet" og "skjino". Det er jo sånn som små barn snakker, førr "kj"-lyden er helt inne. Vi måtte lære oss å snakke riktig. Så kom det vel gjerne en periode med "fjortistale" der man sier "skjæresten min" på tull.
Skal man innføre "skjæreste" (for "kjæreste"), "skjede" (for "kjede") og så heter plutselig Kjell "Skjell"? Skal man bare la det flyte?

Min treåring og min ettåring har kj-lyden inne. At sj-lyden driver og fortrenger den, har ikke noe med at den er så fryktelig vanskelig å si, å gjøre. Det er fordi sj-uttalen har prestisje i visse miljøer. Det er mye som tyder på at den kommer til å fortsette å bre seg, det kommer an på hvilket sosiale press som får overtaket. For tida er det fortsatt sånn at sjino og sånt oppfattes som useriøst av mange med stor innflytelse, men maktbalansen kan fort tippe over når gamle, sure folk som oss dør ut. Sånne lydendringer skjer hele tida, og det er svært lite man kan gjøre for å forhindre dem.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Min treåring og min ettåring har kj-lyden inne. At sj-lyden driver og fortrenger den, har ikke noe med at den er så fryktelig vanskelig å si, å gjøre. Det er fordi sj-uttalen har prestisje i visse miljøer. Det er mye som tyder på at den kommer til å fortsette å bre seg, det kommer an på hvilket sosiale press som får overtaket. For tida er det fortsatt sånn at sjino og sånt oppfattes som useriøst av mange med stor innflytelse, men maktbalansen kan fort tippe over når gamle, sure folk som oss dør ut. Sånne lydendringer skjer hele tida, og det er svært lite man kan gjøre for å forhindre dem.

Prestisje? Hvordan kan noen synes det er prestisje å høres ut som en to-åring? Barnslig synes jeg!!

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Prestisje? Hvordan kan noen synes det er prestisje å høres ut som en to-åring? Barnslig synes jeg!!

Jeg tipper at sj-brukerne synes at folk som sier kj- høres ut som snerpete gamle kjerringer. Kanskje litt som folk som sier "nu" og "sprog"? Eller som Alvestad-brødrene? Ungdomsopprør er vanlig, også språklig.

[Hyacinth]

Har bare lest halve tråden, men må spørre om noe:

Hva mener dere som sier dere har trykk på s-en i Kristin? Trykk på en konsonant?? Jeg skjønner ikkeno'...

Jeg heter Kristin og det uttales som det skrives. Med trykk på første stavelse. Jeg vet at noen har trykk på siste stavelse, som i Ann-Kristin. Men kan det uttales på andre måter også?

Noe som VIRKELIG irriterer meg er at det er mange som uttaler navnet mitt slik: Kristinn. Altså fortsatt trykk på riktig sted, men siste i kort. Det er EN n, og ikke to. Jeg mener ikke at man skal overdrive den lange i-en, og iallefall ikke legge trykk på den! Men det slutter ikke på -inn. Til og med mannen min sier Kristinn. Det er dødsirriterende. Noen ganger gidder jeg ikke svare.