Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Niobe: Det ville ikke vært spørsmål nr. to på listen hos meg, altså, men ikke så veldig langt nede. Hvis man ikke kjenner noen så godt, er ofte stedet de kommer fra en grei plass å begynne. Kanskje har man vært der (uansett om det er et annet sted i Norge eller i utlandet) og da er det alltid en del å snakke om. Kanskje kjenner man noen som er derfra, etc. etc. Sånne "bli virkelig godt kjent med personen" spørsmål er, etter min mening, noe som kommer en god stund senere i samtalen. Jobb og sånt er også greit å begynne med, men noen vil nok garantert føle seg støtt av det også. Hvor skal man egentlig starte hvis man må snakke med en person man aldri har møtt før?

Ja, du må gjerne begynne med stedet de kommer fra, men hvorfor er ikke et stedsnavn i Norge godt nok svar, selv om de skulle ha annen hudfarge eller aksent? Større sjanse for at du har vært der, enn i en by i Pakistan, i alle tilfeller?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, du må gjerne begynne med stedet de kommer fra, men hvorfor er ikke et stedsnavn i Norge godt nok svar, selv om de skulle ha annen hudfarge eller aksent? Større sjanse for at du har vært der, enn i en by i Pakistan, i alle tilfeller?

Ja, det var jo det jeg skrev i forrige innlegg. Jeg kan snakke leeenge om et sted i Norge, jeg.
Jeg synes likevel det er en del unødvendig såre tær ute og går når det gjelder slike ting. Snakker man om barna, kan en person som prøver å få barn eller vil ha flere barn, bli støtt. Snakker man om jobben, kan en uføretrygdet/syk person eller en person om har mindreverdighetskomplekser pga. jobben sin bli støtt. Samtidig er det rart å gå direkte på politiske eller filosofiske spørsmål med noen man aldri har møtt før.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, du må gjerne begynne med stedet de kommer fra, men hvorfor er ikke et stedsnavn i Norge godt nok svar, selv om de skulle ha annen hudfarge eller aksent? Større sjanse for at du har vært der, enn i en by i Pakistan, i alle tilfeller?

Et stedsnavn i Norge bør være godt nok svar, men jeg synes det er dumt om man skal være forsiktige med å spørre hvor folk kommer fra.
Det er vel den manglende aksepten av svaret som er irriterende, ikke spørsmålet vel?
Jeg blir temmelig ofte spurt hvor jeg kommer fra. Det opplever jeg som veldig positivt. Folk her i distriktet blir som oftest overrasket over at jeg ikke kommer fra stavanger siden de tror de hører på dialekten at jeg er derfra. (Jeg snakker ikke rogalandsk i det hele tatt)
Jeg er en del sammen med flyktninger og de som har lært norsk spør ganske ofte hvor jeg kommer fra siden jeg snakker annerledes. Jeg ser også at noe av det første de spør hverandre om er hvor man kommer fra.