Amming av store barn

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nei jeg ser at ikke hva som helst kunne erstattet puppen for et barn som er vant til pupp, men jeg er ikke med på at barn som ikke er vant til puppen mangler noe i forhold til barn som er vant til pupp. Vi kunne heller ikke ha erstattet ettermiddagskosen ved å legge to eller treåringen til en pupp. Da ville jo ungen bare sett dumt på oss.

Nei, det ville jo bli veldig rart å foreslå pupp til et stort barn som har sluttet. Og ikke alle brystbarn har dette forholdet til puppen heller, for noen er det bare mat og de slutter gjerne av seg selv når de ikke ser behovet mer. Det er lettere å drikke av kopp. Men for de barna som har vært vant til å bruke puppen som en kos/ro/næring/trygghetspakke er det vel mer et spørsmål om hvor lenge de skal få lov til dette gitt at de vil fortsette selv. De første kommentarene på at ungen er for stor kommer gjerne ved 10 mnd alder. Hvem skal avgjøre når man skal slutte og hvorfor? Det er egentlig ganske smale rammer man skal bevege seg innenfor når det gjelder amming. Alle skal amme, alle skal fullamme til 6 mnd, alle skal helst slutte gradvis mot ettårsdagen og hvis man ammer etter dette skal det ikke synes eller snakkes om. På samme måte som jeg ikke ser noen grunn til at mor og barn som ikke er komfortable med det eller trenger det skal amme, synes jeg ikke noen har kommet med gode argumenter for at man bør slutte på et gitt tidspunkt og når dette tidspunktet bør være.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, det ville jo bli veldig rart å foreslå pupp til et stort barn som har sluttet. Og ikke alle brystbarn har dette forholdet til puppen heller, for noen er det bare mat og de slutter gjerne av seg selv når de ikke ser behovet mer. Det er lettere å drikke av kopp. Men for de barna som har vært vant til å bruke puppen som en kos/ro/næring/trygghetspakke er det vel mer et spørsmål om hvor lenge de skal få lov til dette gitt at de vil fortsette selv. De første kommentarene på at ungen er for stor kommer gjerne ved 10 mnd alder. Hvem skal avgjøre når man skal slutte og hvorfor? Det er egentlig ganske smale rammer man skal bevege seg innenfor når det gjelder amming. Alle skal amme, alle skal fullamme til 6 mnd, alle skal helst slutte gradvis mot ettårsdagen og hvis man ammer etter dette skal det ikke synes eller snakkes om. På samme måte som jeg ikke ser noen grunn til at mor og barn som ikke er komfortable med det eller trenger det skal amme, synes jeg ikke noen har kommet med gode argumenter for at man bør slutte på et gitt tidspunkt og når dette tidspunktet bør være.

Jeg ser heller ingen gode argumenter for et bestemt tidspunkt, men har inntrykk av at ideologi også kan styre komforttidspunkt, altså at de som ser ut til å ha et ideologisk forhold til amming har barn som trenger pupp mye lenger enn dem som ikke har samme ideologiske forhold til det.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser heller ingen gode argumenter for et bestemt tidspunkt, men har inntrykk av at ideologi også kan styre komforttidspunkt, altså at de som ser ut til å ha et ideologisk forhold til amming har barn som trenger pupp mye lenger enn dem som ikke har samme ideologiske forhold til det.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

Jeg skal ærlig innrømme at det var mitt behov for å slutte og ikke barnets behov/ønske som styrte avslutningstidspunktet for to av barna mine. Den som fikk fortsette så lenge han ville var han som frivillig slutta tidlig. Jeg er enig med deg i at ideologi er med og styrer komforttidspunkt, men jeg vet ikke om man uten videre kan si at det er de som holder på lenge som tværer det ut og skaper behov hos barna som de ellers ikke ville hatt. For de fleste av oss er ideologi og forventning med på å avkorte ammeperioden, ikke forlenge den. Er det riktig å spørre hvem sitt behov som gjør at man velger å fortsatt amme eller hvorfor man velger å slutte?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det riktig å spørre hvem sitt behov som gjør at man velger å fortsatt amme eller hvorfor man velger å slutte?

Jeg mener vel at man godt kan spørre om hva som helst. Det er ganske interressant sosiologisk i alle fall, men det er et minefelt.

Jeg har sett ganske mange få mye pes for å ha feil årsaker til å slutte å amme før fylte 2 år. `Motsatt er det en del som roper om "ekkelt" bare barnet har fylt ett år.
Jeg tenker nok at det finnes en grense et sted for når barnets behov uavhengig av mors ønske ikke bør tilfredstilles ved pupp. Jeg er usikker på hvor jeg mener den grensen går, men jeg ser for meg at de aller fleste som ammer lenge også har en slik grense?
Jeg synes det er mindre "rart" å forstå (om jeg kan bruke et ord som rart) at en treåring kan ha behov for å bli ammet enn om en seksåring har dette behovet i så sterk grad at mor opplever at behovet må tilfredstilles.

[ElinM]

Hattifnatten: Det er uansett svært få barn som ammer til 6 år selv når de styrer det helt selv så jeg syns ikke diskusjoner om langtidsamming skal legge gor mye vekt på ytterpunktene.

Noe som eller ikke kommer fram i disse diskusjonene, antakeli fordi veldig få opplever det ogg kjenner til det, er at mors instinkter faktisk vil slå inn til slutt og styre avslutnungen av ammingen med mindre barnet selvavvenner før den tid. Instinktet slår inn ved at mor får aversjon mot å amme barnet. Dette viser seg ved at mor får sterke fysiske reaksjer under selve ammingen. De fleste som opplever dette gjør det nok fordi de er gravide igjen, og ikke på grunn av barnets alder. Hvis ammingen slutter på denne måten kaller jeg det instinktiv avvenning. For meg er dette med på å bekrefte at avslutningstidspunktet for ammingen både her og i andre vestlige land er styrt av kultur og historie og ikke av biologi.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg kan ikke argumentere for en bestemt alder, men det har som sagt undret meg hvordan barn av enkelte "Mothering"-barn har sterke behov til skolealder mens andre barn ikke har behovet like lenge. Det kan ikke være helt tilfeldig?

Det går nok ikke så mye på barnas behov, det er nok i stor grad fordi disse "mothering"-mødrene legger til rette for langtidsamming ved å la barna selvregulere ammingen hundre prosent, og fordi de har så sterk tro på selvavvenning at mange av dem også kommer seg gjennom de mer krevende periodene uten å avvenne barnet.