Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det er jeg helt enig i bai. Pointet er at jeg tror langt flere hadde blitt ingeniører hvis studiet ikke var såpass vanskelig. Det mener jeg de skal ha igjen for. Det samme gjelder forøvrig leger, jurister og yrker der en må igjennom en relativt krevende utdanning.

Då trur eg ikkje heilt eg skjønner kva du meiner. Det er jo ikkje jurist-mangel her, heller...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Då trur eg ikkje heilt eg skjønner kva du meiner. Det er jo ikkje jurist-mangel her, heller...

Jeg skjønner hva hun mener - det at det koster endel å komme seg gjennom et tøffere studium bør også betale seg, ikke bare studiets lengde. (Hennes synspunkt, jeg må tygge litt før jeg vet hva jeg mener).

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg skjønner hva hun mener - det at det koster endel å komme seg gjennom et tøffere studium bør også betale seg, ikke bare studiets lengde. (Hennes synspunkt, jeg må tygge litt før jeg vet hva jeg mener).

Sånn sett. Ja, men kva med sjukepleiarar som skal gjennom samme pensum i fysiologi og anatomi som legar, på halve tida? Det koster eindel, det også. Og det er jo allereie slik at det lønner seg å bli lege, jurist og eindel andre yrker, økonomisk. Men nå er jo problemet at det er stor etterspørsel etter kompetanse i ein del yrker som også krev middels lang utdanning, som folk ikkje vel. Og saman med barnehagereforma, er det i ferd med å bli eit samfunnsproblem at folk ikkje vel for eksempel førskulelærarutdanning.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Sånn sett. Ja, men kva med sjukepleiarar som skal gjennom samme pensum i fysiologi og anatomi som legar, på halve tida? Det koster eindel, det også. Og det er jo allereie slik at det lønner seg å bli lege, jurist og eindel andre yrker, økonomisk. Men nå er jo problemet at det er stor etterspørsel etter kompetanse i ein del yrker som også krev middels lang utdanning, som folk ikkje vel. Og saman med barnehagereforma, er det i ferd med å bli eit samfunnsproblem at folk ikkje vel for eksempel førskulelærarutdanning.

Uten at det betyr noe her, sykepleiepensum i anatomi og fysiologi kan ikke akkurat måle seg med tilsvarende på medisinstudiet. De to studiene har rett og slett helt ulikt fokus, det er to yrkesgrupper som jobber sammen, men har ganske så ulik bakgrunn.

Avsporing slutt.

Mener du at tilbud/etterspørsel bør være av større betydning for lønnsdannelsen enn lengden på utdanningen og?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Uten at det betyr noe her, sykepleiepensum i anatomi og fysiologi kan ikke akkurat måle seg med tilsvarende på medisinstudiet. De to studiene har rett og slett helt ulikt fokus, det er to yrkesgrupper som jobber sammen, men har ganske så ulik bakgrunn.

Avsporing slutt.

Mener du at tilbud/etterspørsel bør være av større betydning for lønnsdannelsen enn lengden på utdanningen og?

Eg høyrde det frå ein sjukepleiaratudent ein gong, men eg skal halde meg til å bruke eksempel frå fagområde eg veit noko om.

Nei, men eg meiner at etterspørsel og bør vere viktig. Det nytter ikkje at journalistane skriv om dårlege lærarar og manglar i skulen, at politikarar vedtek kunnskapsløft og barnehagereformar, når fagleg sterke ungdommar vel vekk desse utdanningane på grunn av låg lønn og låg status. Viss det er eit ønske om at flinke elevar som også kan klare medisin- og ingeniørutdanninga, skal velje å bli matte- og fysikklærarar istadenfor, må yrket vere konkurransedyktig med tanke på lønn og status. Utan gode legar, stoppar helsevesenet og velferdssamfunnet, men korleis skal desse gode legane bli utdanna, dersom lærarane som skal lære elevane dei ferdighetene dei treng, er middels gode i eigne fag?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg høyrde det frå ein sjukepleiaratudent ein gong, men eg skal halde meg til å bruke eksempel frå fagområde eg veit noko om.

Nei, men eg meiner at etterspørsel og bør vere viktig. Det nytter ikkje at journalistane skriv om dårlege lærarar og manglar i skulen, at politikarar vedtek kunnskapsløft og barnehagereformar, når fagleg sterke ungdommar vel vekk desse utdanningane på grunn av låg lønn og låg status. Viss det er eit ønske om at flinke elevar som også kan klare medisin- og ingeniørutdanninga, skal velje å bli matte- og fysikklærarar istadenfor, må yrket vere konkurransedyktig med tanke på lønn og status. Utan gode legar, stoppar helsevesenet og velferdssamfunnet, men korleis skal desse gode legane bli utdanna, dersom lærarane som skal lære elevane dei ferdighetene dei treng, er middels gode i eigne fag?

Du skriver mye bra, og jeg vet at spesielt lærere med bred realfagskompetanse er blitt sjelden vare. Er lærere villig til å ha et lønnssystem med mulighet for personlige tillegg slik at man har mulighet til å tilby nøkkelpersonell det som skal til? For det er ikke en ukjent problemstilling at man mangler gode lærere i norsk som i tillegg har et par andre fag å sjonglere med, og man mangler matematikk- og fysikklærere, mens man har nok å velge i på andre områder.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Du skriver mye bra, og jeg vet at spesielt lærere med bred realfagskompetanse er blitt sjelden vare. Er lærere villig til å ha et lønnssystem med mulighet for personlige tillegg slik at man har mulighet til å tilby nøkkelpersonell det som skal til? For det er ikke en ukjent problemstilling at man mangler gode lærere i norsk som i tillegg har et par andre fag å sjonglere med, og man mangler matematikk- og fysikklærere, mens man har nok å velge i på andre områder.

Det er jo noko av problemet. Sjølv er eg norsklærar, og vurderer å søke meg over til privat sektor og jobbe med litteratur (kor eg har masteren min). For meg personleg ville ikkje 100.000 meir i lønn gjort jobben min meir attraktiv, men mindre undervisningsplikt som ville frigjort meir tid til retting, ville gjort lærarjobben meir attraktiv. Men for meg som har humanistiske fag, er lønna også konkurransedyktig. For ein realist er ho ikkje det, og eg personleg ville ikkje reagert på at flinke realfagslærarar fekk konkurransedyktig lønn, medan norsklærarar fekk arbeidsoppgåver som passa til arbeidstida. Dessverre er det ikkje rom for og vilje til slik differensiering, i fagforbunda samla sett. Men det er nokre kompetanseområde som er meir etterspurde enn andre i skulen også. Og eg meiner den kompetansen burde verdsettast.

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Sånn sett. Ja, men kva med sjukepleiarar som skal gjennom samme pensum i fysiologi og anatomi som legar, på halve tida? Det koster eindel, det også. Og det er jo allereie slik at det lønner seg å bli lege, jurist og eindel andre yrker, økonomisk. Men nå er jo problemet at det er stor etterspørsel etter kompetanse i ein del yrker som også krev middels lang utdanning, som folk ikkje vel. Og saman med barnehagereforma, er det i ferd med å bli eit samfunnsproblem at folk ikkje vel for eksempel førskulelærarutdanning.

Vi tar ikke samme pensum i anatomi og fysiologi som medisinstudentene nei, de har nok ganske mye mer ned på detaljnivå enn det vi har. Jeg skjønner jo at de må gå 6 år, og vi 3 år. Men jeg kunne jo ønske for det, at man fikk litt høyere lønn. Jeg ser for meg om noen år, at jeg vil se på det grønne gresset på andre siden av gjerdet, fordi jeg gidder ikke å slite meg ut på jobbing til alle døgnets tider, helligdager og hva har du - og jeg er drittlei av å jobbe helg. Jeg kommer nok ganske sikkert til å jobbe med noe som er relatert til utdannelsen min, men ikke i pleie og omsorg ned på brukernivå. Og med stor sannsynlighet så vil jeg tjene noe det samme som nå, u t e n helger og helligdager.