Kvinner og karriere

[Moia]

Kjenner meg veldig godt igjen i det dere sier om "familiesamvittighet". Mannens prioritering er først seg selv, så jobben, så familien. Dette ser jeg er det samme for nesten alle menn. Det virker som om menn ser det som "mandig" å prioritere jobb foran unger - og det å prioritere familie er å vise svakhet overfor andre menn. Kvinner derimot, prioriterer gjerne ungene foran alt - og denne prioriteringa trer sterkere fram jo mindre "familiesamvittighet" far viser. Vi hadde i utgangspunktet tenkt at hvem som tar mest ulønnet perm skulle veksles fra år til år fram til skolestart, men nå som jeg ser at pappaen til stadighet henter seinere enn avtalt i barnehagen (fordi noen ringte på jobben, fordi en kollega hadde et spørsmål, fordi han var i et møte) blir det til at jeg tar mer ulønnet perm - fordi jeg er den eneste som sliter med samvittigheten om ungen blir en time lengre i barnehagen. Av samme grunn er jeg mere skeptisk til 50/50% deling av svangerskapspermisjon for barn nr 2. Denne gangen vet jeg av erfaring at pappaen prioriterer seg selv og har null dårlig samvittighet om han har brukt hele permdagen på dataspilling/sofasliting - uten særlig sosialisering eller aktivisering med babyen. Joda, barn har godt av å lære å aktivisere seg selv, men når en mor vet at situasjonen hjemme er sånn - så har hun neppe samvittighet til å jobbe overtid (det har iallefall ikke jeg).. Og som konsekvens tar jeg større del av permen denne gangen. Far klager ikke, da han er godt fornøyd med å komme fort tilbake i jobb.

Sjefsstilling kunne jeg nok fått på jobben om noen år, men som eneste dame i en mannsdominert jobb er det rimelig uaktuelt. Vi har hatt mange høyere ledere som har vært kvinner, men de slengbemerkningene de har fått - samme hvor dyktige de har vært - har jeg ingen planer om å utsette meg selv for. Mannlige sjefer slenges det aldri dritt om. Likevel tror jeg ikke det hadde hjulpet om det var mange kvinner på jobben. Mens menn stort sett støtter opp om en mannlig kollega som blir sjef, virker det ikke som om kvinner støtter like godt opp om en kvinnelig kollega er i samme situasjon. Generelt tror jeg det er langt mer ensomt for en kvinne i lederstilling. Å sitte "ensom på toppen" mens en må tåle drittslenging som menn i samme stilling slipper unna, appellerer kanskje ikke til så mange damer.

Ja, det fører til at damer ender med lavere lønn - og lavere pensjoner. Det er trist å se hvordan foreldregenerasjonens damer havner på nesten-minstepensjon - mens mennene oftest er bedre stilt - til tross for identisk utdannelse og jobb med sammenlignbart ansvarsnivå.