Navn og forventninger til uttale

[Ruslebiffen]

Jeg uttaler slike navn ut i fra at jeg tror foreldrene har hatt intensjon om at navnet skal uttales på den "vanligste" måten, dvs. Andreee for Andrè. Men jeg stusser alltid over at det er valgt en slik stavemåte, og innrømmer at jeg tenker mitt.

Mitt fornavn har forøvrig to bokstaver som for meg er stumme, men det er et så vanlig og gammelt/godt brukt navn at om man skriver det uten de stumme bokstavene vil ser det helt feilstavet ut. Nå er det imidlertid noen som uttaler den ene av de stumme bokstavene, og noen få som uttaler begge, og jeg tenker i grunnen ikke over det.

Etternavnet mitt ser forøvrig helt feilstavet ut, siden det uttales som et kjent stedsnavn, men ut i fra stavemåten burde det uttales med en annen betoning. Jeg har ikke tall på alle de ulike måtene jeg har sett etternavnet mitt stavet på.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Dette er bittelitt på siden, men hva med navn som Maren/Karen hvor det er helt vanlig med to ulike uttalemåter? Jeg har nemlig merket meg at folk som kommer fra et område hvor det er vanlig å uttale navnet på en bestemt måte insisterer på å bruke denne uttalemåten til tross for at personen har presentert seg ved å bruke den andre uttalemåten. Er det like feil å konsekvent kalle noen "kaarn" (hvis det er det som er vanligst for deg) til tross for at hun presenterte seg som, og foretrekker å bli kalt, "karEn" som det er å insistere på å kalle Andrè for Andræ?

Jeg har to venninner som heter Karen og kalles hhv. "karEn" og "kaarn"; en trønder og en østlending. Fin måte å skille dem fra hverandre på.

Østlending-Anders'er har jeg faktisk aldri tenkt p å kalle for "anners", selv om jeg har en i nær familie som heter det.

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Det er jo det samme som Eva og Elin. Her er det også to betoningsmåter.

Har Eva to betoningsmåter? Jeg sier Eva med trykk på E, er den andre betoningsmåten med trykk på a?