Får noen spesialkost på SFO?

[rine]

Jeg er med på sukkerkutt pga. konsentrasjonsproblemer, absolutt. Ritalin? Not so much.

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

[-Nj-]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig! vi trenger balanse.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig. Vi har ikke og vil aldri ha ressurser til at alle skal kunne få gjennom det absolutt ideelle for akkurat dem.

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. Foreldre er en viktig del av "pakka" det er å jobbe med barn. Ting var anderledes før, men var det bedre? Det var sikkert ikke noe dårligere heller, men noe som passet inn i den tiden man levde i da. Mellommenneskelige forhold er ferskvare, og alle som jobber med dette burde alltid holde seg oppdatert på nyere forkning, for vi er de vi er i dag, i ett samfunn under utvikling.
Vi har en mere stresset hverdag, mindre fysisk aktivitet, mindre tid til hverandre. Man kan sette allergier og matinntoleranser opp mot samfunnsendringene. Samfunnet har endret seg, og det burde kostholdet også gjort i takt med samfunnet. Inntolleranser kommer nok lettere frem siden kostholdet ikke har endret seg nevneverdig mye, annet enn med negativt fortegn, med mye sukker og fett. Flere vil derfor spise seg syke, og få en matinntolleranse, som er alvorlig for denne enkelte personen, og dette burde tas på alvor. Spesielt hvis denne personen er ett barn, som enda ikke kan passe på alt den spiser selv.
At "noen" lurer SFO kan jo egentlig være knakende likegyldig, så lenge de påstår at det er alvorlig, må det tas på alvor. Er man "lei" dette, eller finner det "masete" så har er man kanskje utbrent og burde finne seg en annen type jobb. Forskjellen på alle barn, og det å kunne møte de der de er, og legge til rette for en følelse av likeverd og samhørighet for hver enkelt barn, er noe av det jeg finner spennende med yrkesrettningen jeg har valgt, og jeg velger å ser det utfordrende og spennende i det istedenfor å se på det som "masete".

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sikkasso, her.

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. .

Er det noen som har hevdet det motsatte? Det er for øvrig også viktig at man klarer å skille mellom tallordet ett og artikkelen et.

Jeg tror ikke du skal oppfordre alle som er litt småleie spesialtilfellene av ditt og datt om å finne seg en ny jobb. Da ville man mest sannsynlig bare sitte igjen med nyutdannede lærere og førskolelærere. Noe jeg mistenker at du er?

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det noen som har hevdet det motsatte? Det er for øvrig også viktig at man klarer å skille mellom tallordet ett og artikkelen et.

Jeg tror ikke du skal oppfordre alle som er litt småleie spesialtilfellene av ditt og datt om å finne seg en ny jobb. Da ville man mest sannsynlig bare sitte igjen med nyutdannede lærere og førskolelærere. Noe jeg mistenker at du er?

Har ikke sagt at noen hevder det motsatte, men det er verdier jeg mener er viktig i disse yrkene.

Syntes vel ikke mine skrivefeil er avgjørende for barnas matvaner på SFO, og har vel derfor ikke noe i denne diskusjonen å gjøre?

Jeg mener ikke at alle som er smålei sitt spesialfelt skal slutte i jobben. Man har jo mye mere igjen for å se utfordringene og mulighetene i ting, enn bare det håpløse. Barn har matallergier og matinntolleranser, det blir det mer og mere av, og det vil ikke stoppe, ihverfall ikke med det første. Dette er tydlig ett stort problem på skoler rundt om, og det kunne vært hensiktsmessig å få noen til å komme å fortelle litt rundt dette, om det er leger, ernæringsfysiolog eller foreldre. Det er flere muligheter til å øke kunnskapen sin rundt dette.

Som allergiker selv proveserer det meg at folk tar lett på dette, for meg er det ikke noe problem å være allergiker, mitt største problem er alle rundt som lager det til ett problem. Jeg er voksen og kan takle mine følelser, men ett barn kan fort føle seg til brydderi når dette blir en kamp mellom foreldre og SFO. Og det er barna som blir tapere i den kampen, ikke foreldrene og lærerne.

[oslo78]

Allergikere får tilpasninger, det har det aldri vært snakk om noe annet. Jeg har i hvert fall snakket om dem som IKKE er allergiske - men som likevel krever til dels svært store tilpasninger.