Spinoff: Hva HAR du sagt til ungen din?

[Silje sol]

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Silje sol, her.

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

Men det er jo ikke blank løgn heller da, det kan skje.

Jeg og Kosegrisen er litt for like, så det går mang en kule varmt. Jeg prøver så godt jeg kan å si unnskyld de gangene jeg har overreagert, og forteller gjerne etterpå at nå ble jeg sint, men jeg er glad i deg da også. Jeg tror ikke jeg har sagt noe direkte slemt, men jeg blir brølemamma iblant ja.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Silje sol, her.

Vi gikk langs veien i Spania, og datteren min var veldig ivrig på å gå over veien før alle var klare. 40 grader varmt, en 2,5 åring å holde styr på i tillegg og hun som stadig ville springe over veien. Tilslutt ble jeg så stresset at jeg nærmest brølte:
"Hvis du springer over veien nå så kan en bil kjøre på deg og det blir det MASSE blod!!!"
Datteren min er livredd for blod, hun blir hysterisk bare hun får en liten skramme, så jeg skremte henne skikkelig ja.

Heldigvis gikk resten av turen fint.

Å, jeg er verre. Jeg skulle forklære hvor viktig det er å faktisk høre på beskjeder, uten dill og dall. At det faktisk kan være viktig, og at vi ikke alltid har tid til å komme med lange forklaringer, fordi det haster med å stoppe å gjøre noe før de skader seg, for eksempel. Som når ett barn står med fingrene inne i dør-vinkelen der, og det andre barnet skal til å smelle døren igjen (som var episoden som hadde utløst skjenneprekenen). Det så ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk, så jeg lasset på med et eksempel til, nemlig det klassiske med å løpe ut i veien eller gjøre andre farlige ting i trafikken, og hvis man da ikke stopper når mamma roper STOPP! så kan man faktisk bli påkjørt! Og DØ!

Det den-gang-3-åringen, en meget følsom sådan, fikk ut av prekenen var at om man ikke hører på mammaen sin så DØR man. "Men mamma! Jeg vil ikke døøhøø!" snufset han, mens tårene trillet.

Jatta. Superpedagogen.