Likestilling i likestillingsdebatten. (Spinoff: Enslig forsørger som får samboer)

Hm. Jeg leste artikkelen din, Limpalot.

1. For en idiotisk artikkel som renner over av faktafeil! Hvordan i alle dager kan du finne på å sluke sånt tull som dette her rått?

2.

Sitat:

Menn er like gode omsorgspersoner som kvinner. De fleste fedre i dag ønsker å ta like mye del i sine barns liv som mødre ved samlivsbrudd. Og de fleste barn ønsker å være like mye med sin far som med sin mor. Men i tilfeller der partene ikke blir enige, kommer styresmaktene inn med loven i hånden, den som forskjellsbehandler og spiller fedrene ut på sidelinjen. Utdatert regelverk rammer derfor ikke bare fedre, men også barn som opplever samlivsbrudd.

Å ha 100/0 som fordelingsnøkkel i dag er derfor rett og slett idiotisk og konfliktskapende. Likhet for loven er det noe som heter – og det må gjelde alle, også menn. Dagens regelverk i barnefordelingssaker er altså utdatert og diskriminerende. 50/50 bør i likestillingens navn selvsagt stå som utgangspunkt i loven i henhold til samlivsbrudd, og tvister bør løses med dette som grunnregel.

Fakta er at der saker ender med dom så er barnefordelingen lik mellom menn og kvinner. Det er gjort mye forskning på hvordan domstolene foreldere - og konklusjonen er at der sakene ender med en dom så er det ikke kjønnsdeling mellom hvem som ender med omsorgen. Der partene inngår forlik - som altså er en helt frivillig avtale mellom mor og far og hvor staten ikke inngår i beslutningen - så ender de fleste barna hos mor.

Fakta er også at utgangspunktet i barneloven altså er at barnet skal bo hos den som best sikrer god kontakt med begge foreldre. Det er altså sterkt understreket i lovverket at det IKKE er en 100/0 fordeling som skal være. Fordelingen er så viktig at det er sagt i loven at dersom den som har omsorgen ikke sørger for slik god kontakt med begge foreldre, så danner dette grunnlag for å overføre omsorgen. Loven åpner også for 50/50 deling dersom dette kan gjennomføres uten å gamble med det som er det eneste som kan og det eneste som må være styrende for utformingen av regelverk rundt barnefordeling. Som jo er - og må være - hva som er barnets beste.


Når det gjelder selvmordsstatistikk - vis meg gjerne noen tall her. Hvor mange av de årlge 600 selvmord begås av menn som har tapt rettssaker om barnefordeling? Ig gvir riktig hadde det vært å sende et barn til disse suicidale folka for å holde dem i live isåfall?